Metronet

Det har lenge vært snakket om sosiale medier som et velfungerende organ hvor demokrati skapes. De sosiale plattformene fremmer ytringsfrihet, likestilling og medlemskap som også er nøkkelord innenfor demokratiets rammer. Digitalt demokrati utøves ved at ekte mennesker kommer sammen og bestemmer ”politikken” og reglene i de sosiale nettverkene. Brian Solis, beskrev i 2007 grunnen til hvordan demokratiet i de sosiale mediene oppstod. Hans ord lød slik: ”content is the new democracy and we the people, are ensuring that our voices are heard”. Det digitale demokratiet er styrt av innhold, hvor man som aktører i de sosiale nettverkene er innholdsprodusenter i ulik grad.

I løpet av de siste årene har sosiale nettverk fått en mer signifikant rolle i den offentlige sfæren. Som politikere kan man fortsatt nå ut til deler av befolkningen gjennom TV-reklame og politiske turneer rundt om i landet. Men på ingen måte kan det måle seg med hva det nye digitale landskapet har klart å skape. Vår kjære venn Facebook har klart å samle massene slik at Jens og Co kan kommunisere med  2,3 millioner nordmenn på et sted. Sjansen for at alle hører deg kan jo diskuteres, men med dagens teknologiske verktøy så er mulighetene optimalisert.

Det stilles selvsagt krav, og skal man bli hørt er det viktig man forstår demokratiets kollektive intelligens og deltagernes ulike roller i de sosiale nettverkene. Ja, gjennom segmenteringsverktøy vet vi hvem som er tilstedet, men hva er deres rolle og er noen viktigere en andre?

Sosiale behov

Så man deles opp basert på vår online aktivitet og behov. Min tidligere studievenn, Maslow, er kjent for sin behovspyramide som forklarer våre menneskelige behov. På topp tre regjerer behovene for sosialisering, status og selvrealisering. Disse aktiveres på den betingelsen at de nederste behovene for mat, drikke og sikkerhet er dekket. For de aller fleste som deltar i sosiale nettverk startet behovet med et ønske om sosialisering.

Ja, de fleste ønsker å sosialisere, men hvor skal man begynne og hvem skal man tilfredsstille? For mange er det er ikke alltid like lett å avdekke hvilke behov man faktisk har ved å delta i sosiale nettverk. Man hiver seg på den sosiale bølgen men kommer aldri helt i land. Flere har ikke funnet eller definert sin rolle i det digitale demokratiet og vi leser om at folk begår digitalt selvmord og utøver digitalt massemord av Facebookvennene sine fordi de ikke klarer å finne sin plass eller strategi i det interaktive samfunnet. Noen har nærmest fått et kall fra gud og blogger for harde livet, andre er fortsatt i utforskningsfasen.

Men trenger man en bestemt målsetting for å overleve i de sosiale nettverkene? Må vi være andre en oss selv?

For noen er det kanskje lett å la trangen for strategi overgå hvem du egentlig er og man blir det andre ønsker at man skal være. I noen virtuelle verdener lager vi ”fake” avatarer, men i sosiale nettverk som Facebook, Twitter og Linked er rollene våre bestemt av vår demografi og personlighet. Selv om vi befinner oss i en interaktiv verden, søker de fleste etter ekte mennesker eller merkevarer som gir av seg selv.

Sosiale roller

Charlene Li og Josh Bernoff forfattere av boken Groundswell illustrere de ulike brukerrollene gjennom ”The Social Technographics Ladder”. Modellen viser til roller fra ”Inactives til Creators” basert på gjøremål og graden av deltagelse i sosiale medier.

I en presentasjon fra Forrester blir de ulike rollen forklart slik:

Den inaktive er en person som verken lager eller konsumere sosialt innhold av noe slag. Behovet for sosialisering er ikke tilstedet og de velger derfor å ikke delta.

Spectators eller tilskuere er personer som er medlemmer i sosiale medier men er passive aktører. Deres deltagelse baseres på en ”bare se, men ikke røre” mentalitet. De kan beskrives som ”kikkere” og har som oftest et behov for å lese hva andre sier og orientere seg omkring hva som skjer blant venner.

Joiners eller følgere er medlemmer i sosiale nettverk ettersom de har et behov for å føle en sosial tilhørighet. Det er personer som blir medlem av interessegrupper og godkjenner invitasjoner og ”anbefalinger” fra venner. ”Følgere” er personer som liker ting som andre liker på Facebook eller Re-Twittrer andre på Twitter. Graden av deltagelse øker, men de er fortsatt passive når det gjelder å produsere.

Collectors eller samlere er mennesker som organiserer innhold for seg selv eller andre gjennom RRS feeds, tags og lignende. De har i større grad dekket behovet for sosial tilhørighet og har behov for å øke eget selvbildet og status. De søker gjerne etter nye venner eller etter kunnskap om et tema. Denne gruppen er enten selektive i det de samler på eller så ønsker de å samle så mye som mulig for å øke egen status og kompetanse.  

Critics eller kritikere har en aktiv deltagelse i de sosiale nettverkene og har behov for å fremme sine meninger og status . De kommenterer på andres bilder og tekster og diskuterer aktuelle tema med andre. Denne gruppen kan for eksempel oppretter motgrupper og er aktive i forum og på blogger.

Creators eller kreatører lager sosialt innhold og sprer det gjennom nettverket sitt i de ulike sosiale kanaler. Denne gruppen har et behov for å selvrealisere seg selv oppdaterer ofte sine sosiale statuser, skriver tekstinnlegg og er hyppige linkebyggere. De lager og inviterer til arrangementer, deler bilder og video.

Sosialt Samspill

De ulike brukerrollene kategoriseres etter hvilke behov man har. Jo, flere behov som er dekket og avklart desto høyere på stigen befinner du deg. Det vil si, at du produserer mer sosialt innhold. Heldigvis, er mennesker skapt forskjellig og derav innehar vi ulike roller.  Tenk deg en verden hvor alle de 500 millioner medlemmene på Facebook var kreatører og innholdsprodusenter. Innhold ville blitt til støy og demokratiet knust og det ville blitt en kamp om ”den som roper høyere en høyest” .

Så man kan stille spørsmålet er det noen som har viktigere roller en andre?

Personlig, tenker jeg både ja og nei. På lik måte som et fotballag er avhengig av at alle spillerne yter i sin posisjon på banen for å vinne kampen er sosiale medier avhengig av at de ulike deltagerne gjør sitt for at innholdsspredning skal forekomme og demokratiet fungere. Kreatørene vil selvfølgeig være store bidragsyter for at ballen med sosialt innhold i det hele tatt skal begynne å rulle. Bloggerne er avhengig av tilskuerne for at ting skal bli lest og merkevarer på Facebook er avhengig av ”joinerne” som liker deg. Twittrerne er avhengig av følgere og samlere som linkebygger og skaper spredning. Alle er vi avhengig av kritikerne eller motpolene for å flytte massene.

Sosialt destruksjon

I henhold til de nye trendene for sosiale medier ser man at sosiale nettverk prøver å segmenter brukere. Det opprettes nye nettsteder som Talent maven. Som Arnstein Larsen skriver i et blogginnlegg på TechTalk er ”dette et nettsted som tar sikte på å være et slags LinkedIn for folk i underholdningsbransjen”.  Jeg brukte 1 time av min dyrebare tid på å finne ut av hva mitt talent var for å kunne opprette en profil. Etter de knakende 60 minuttene var gått fant jeg ut av at Talent maven ikke er noe for meg.

God følelse?  Nei, jeg var mer skuffet og følte meg litt ekskludert. Men på samme tid litt lettet over at jeg ikke skulle bli avhengig av enda et nytt sosialt nettverk. Det som bekymrer meg litt med denne trenden er at folk vil gå banans og det vil utvikles nettverk for ”alle-vi-som-bare-liker-svarte-kattepuser.com”. Denne trenden medfører at vi må dele oss opp i mange ulike sosiale profiler for å kunne  være med på alt. Dette vil kanskje medføre at vi produserer mindre innhold og ja, vi vil bli mindre sosiale.

Trendene i de sosiale mediene vil være spennende og følge med på, men jeg tror det er en grunn til at Facebook har 500 millioner brukere og fortsetter å vokse. Hvorfor, jo fordi de omfavner ”alle” og ekskluderer ikke brukere. For at de sosiale nettverkne skal overleve er det viktig at rammene innefor det digitale demokratiet følges. Det vil være  essensielt å følge spillereglene, hvor blant annet ytringsfrihet, likestilling og deltagelse skjer på brukerens premisser. For merkevarer og markedsførere vil det være lurt å se på de ulike brukerrollene og hvordan de beveger seg og samhandler i det interaktive miljøet. Selv om noen er passive innholdsprodusenter betyr det ikke at de ikke følger med og de er fortsatt brikker på det digitale spillebrettet.