1. Hva forventer vi at vår bruk av Facebook som kommunikasjonskanal skal gi oss?
2. Hvorfor skal noen følge min merkevare på Facebook ?
3. Hvor legger vi fokuset på Facebook over tid?

1. Hva forventer vi at vår bruk av Facebook som kommunikasjonskanal skal gi oss?

Konvertering og salg skjer ikke over natten, dette er noe som krever investeringer i tid og dialog med brukerne for å oppnå. Som i tradisjonell markedsføring handler det om å bygge merkerelasjoner mellom kunde og merkevare. For mindre kjente merkevarer vil dette være en langsiktig prosess, som i første omgang består av å bygge kjennskap til merket. Ved å skape innhold og engasjere seg i dialog gir man brukerne noe å prate om som også vil generere Word of Mouth. Facebook som sosialt nettverk bygger på at brukere deler opplevelser og linker med hverandre – noe som kan være med på å øke trafikk til nettstedet ditt. Over tid vil konverteringene øke og derav vil salget eller kunnskapen omkring din merkevare øke, alt ettersom hva du ønsker å kommunisere.

Forventninger

Ved å være aktiv på Facebook øker man synligheten rundt sin merkevare og får en plass i bevisstheten til målgruppen. Ved å ivareta brukere og bygge relasjoner har man mulighet til å skape ambassadører som vil fører din merkevare videre gjennom anbefalinger som deles i nettverket. Motparten, den kritiske massen, er også en viktig del av Facebook. Det er derfor viktig å lytte til hva brukerne har å si, og se på dem som en inspirasjonskilde til å forbedre merkevaren. Et viktig punkt å tenke over er at det er ikke antall «likes» som avgjør hvor bra eller godt kjent merkevaren din er, det er hvor mange av brukerne du faktisk klarer å engasjere i dialog og bygge en relasjon til som er avgjørende.

2. Hvorfor skal noen følge min merkevare på Facebook ?

Et viktig oppfølgingsspørsmål er, hva kan jeg gi tilhengeren mine?  For å skape interesse og engasjement er det viktig å tilby noe som gir en etterlatt følelse hos brukerne, om at de får noe igjen for tiden brukt med din merkevare. Derfor er det viktig å gi eksklusivitet som er med på å skape verdi for brukerne. Dette kan være i form av å gi innsikt, kunnskap, eller gode og unike tilbud, «sneak peaks», konkurranser osv. Det vil være essensielt å trekke frem dine differensieringpunkter og videreføre dette i den posisjonen du ønsker å etablere i forhold til konkurrentene. Et tips er å tydeliggjøre hva dine forventninger er slik at tilhengeren dine vet hvordan de best mulig kan samhandle med deg i det sosiale fellesskapet.

Noen eksempler på merkevarer som har tatt tydelig posisjon på Facebook

Netcom er en merkevare som bruker Facebook til kundeservice på det eksemplarisk vis. De gir kontinuerlig oppdateringer og besvarer nesten alle brukerhenvendelser noe viser at de er tilgjengelige «24/7″. De gir eksklusive tilbud til Facebooktilhengerene sine og demonstrere ekspertise på sitt felt og har i skrivende stund 27,787 «likes».

Komplett.no på Facebook gir følgere sine «backstage informasjon» og innblikk i hva som forgår bak kulissene på nordens største nettbutikk. De gir eksklusivitet ved å gi gode tilbud bare til Facebook følgerene sine og snakker med og ikke mot brukerne sine. De har også valgt en personlig vri ved å profilere seg gjennom » Komplett.no Med Marius» som talsperson. De har 47,768″likes» i skrivende stund.

3. Hvor legger vi fokuset på Facebook over tid?

Som nevnt tidligere er sosiale medier er en langsiktig prosess som krever investeringer i menneskelige ressurser, nyttig og interessant innhold, tilstedeværelse og dialog for å engasjere brukere. Noe som kan fungere som en huskeregel er 80-20 reglen som består av 80 % informasjon og 20 % merkevare. Utdypet betyr dette at du skal skrive og dele 80 % informasjon omkring ting som er av interesse for brukerne.En retning kan være å demonstrere ekspertise ved å gi innsikt i hva som skjer i markedet trender, nyheter og underholdning som kan være av verdi for brukerne.

I henhold til de resterende 20 % som omfatter informasjon om din merkevare kan dette være i form av kampanjer, tilbud og konkurranser som er direkte relatert til din merkevare. Det er lett gå i fella her og spy ut altfor mye kommersiell informasjon som for mange brukere vil føles som spam og virke ødeleggende. Det er derfor viktig å huske at du skal snakke med og ikke mot/til følgerene dine.

Sosiale medier er ikke en strategi

Sosiale medier er ikke en egen strategi, men en del av kommunikasjons- og markedsføringsstrategien. Det handler derfor om hvordan man tilpasser den eksisterende strategien inn i det nye medielandsskapet. Det er viktig å forstå at ting ikke alltid skjer over natten. For ukjente merkevarer vil deltagelse i sosiale medier kreve mer enn for sterke merekvarer som allerede har en etablert merkevare og fan-skare.

Dette var noen tanker rundt hvordan forberede sin merkevare for Facebook, har dere noen forslag til andre kontrollspørsmål som kan være viktig å avklare internt før man begir seg ut i den sosiale sværen?

Kontrollspørsmål om hvorfor være på Facebook på Metronet

Google Insight for Search er et verktøy for trendanalyse av søk og søkefraser. Det gir ofte meget gode resultater på trender og kan være en viktig del av dine forberedelser for interaktiv markedsføring og markedsføring generellt. Spørsmålet er om vi kan bruke det til å forutsi resultatet i Stortingsvalget i 2009. Bildet nedenfor viser altså resultatet fra Google Insight for Search, når jeg sammenlignet 5 av partiene. Det er jo ingen tvil om at interessen rundt politiske partier topper seg rundt valgtider (september annenhvert år).

Google Insight For Search - før Stortingsvalget 09

Hva sier så Google om Stortingsvalget 2009? Vel, her er resultatet:

Valgresultat 2009

Nedenfor skal jeg forsøke å forklare logikken bak dette resultatet:

Steg 1 – Definere Google-parametere for 7 partier

Ved å holde musen over toppene i valgårene, får man frem et måltall i Google. Google Insight for Search tillater kun 5 sammenligninger av gangen. Dette ble en utfordring i forhold til at jeg ønsket å ha med 7 partier i statistikken. Løsningen ble å kjøre 5 partier først (SV, AP, SP, V og KRF). Deretter satte jeg de to siste (FRP og H) i et nytt søk sammen med tre tidligere testede partier (AP, SP og V). Som bildet nedenfor viser, var nedgangen i de tre tidligere testede partier rimelig konsekvent:

Resultat Google Insight for Search

Snittnedgangen for 2005 var til 80,7 %, og 79,6 % for resultatet på 2007-peaken, når jeg endret hvilke partier jeg søkte opp. Dermed justerte jeg H og FRP sine tall opp tilsvarende, for at alle skulle ha samme startgrunnlag

Sammendrag Googleresultater for valget i 2005-2009

Steg 2 – Faktiske resultater sammenlignet med Googles tall

Resultatene for Stortingsvalget i 2005 og Kommunevalget i 2007 fant jeg på internettet (Wikipedia). Sammenlignet med Google-parameteren, vil tabellen se slik ut:

Googles resultat sammenlignet med faktisk resultat

Steg 3 – Analyse

Dette er jo den vanskelige delen. Utfordringen er å se trender basert på kun to resultater (2005 og 2007). Jeg har bare noen få studiepoeng i statistikk, men jeg tok engang et mattefag hvor det stod i innholdsfortegnelsen til pensumboken at dersom jeg lærte meg dette, kunne jeg regne meg som utlært i matematikk. So here goes:

Vekting av talldata:

Søkevolumet ved valget i 2007 er omlag halvparten så stort som i 2005 og 2009. Dette endres enkelt ved å multiplisere opp alle tall for søk i 2007 med 2, men beholder naturligvis det prosentvise resultatet av kommunevalget i 2007.

Sammenligning av talldata:

Her kommer løsningen (om enn noe intrikat).

Jeg regnet ut endringen av resultatet i Google fra 2005 til 2007, og endringen i resultatet ved valget fra 2005 til 2007. Deretter regnet jeg ut forholdstallet mellom disse to forholdstallene.

Dette forholdstallet, blå kolonne, ble tilslutt brukt til å justere endringen i Googlesøkeresultat-endringen fra 2007 til 2009.

Med andre ord, en statistisk skuddsikker utregning.

Resultatspådom Stortingsvalget 2009

Så gjenstår det å se om NRK og de andre mediene klarer å innrette seg etter denne fasiten fra Google og Excel.

Godt valg!

Disclaimer; Jeg vil igjen få påpeke utregningens (og dermed resultatets) åpenbare svakheter. Å basere en spådom på en trend som har to punkter, er selvfølgelig altfor lite. Neste punkt kan gå i hvilken som helst retning. Jeg har ikke sett på et eneste partibarometer. Regnestykket er utelukkende basert på toppene i Google Insight for Search, og hvordan disse forholder seg til faktisk valgresultat, i to vidt forskjellige typer valg (Stortingsvalg i 2005 og Kommunevalg i 2007). Google Insight for Search er et veldig godt trendanalyseverktøy, men kan neppe brukes til å spå valgresultater.

Hvem vinner valget? | En uformell titt i glasskula Google på Metronet

«Søkemotoren» jeg snakker om er YouTube. For hvor mye mer fantastisk er det ikke å kunne se en video av det du vil lære eller leter etter, i stedet for å lese om det? Hvorfor lese talen til Obama, når du kan se og høre den?

Ta mitt nåværende problem. En knust skjerm på min Nokia N95. Jeg har selvfølgelig ikke tenkt til å levere den inn og betale tusen kroner for å få fikset dette lille problemet.

Nokia N95 ødelagt skjerm

Et søk i YouTube etter «repair nokia n 95 screen» ga meg løsningen på problemet med den knuste skjermen på min Nokia-telefon. YouTube er en eksepsjonelt god kanal å bruke for å nå ut til folk. Det er det jo ingen som bestrider. Likevel utnyttes potensialet til YouTube mikroskopisk av norske bedrifter.

La meg komme med et eksempel jeg har fra i går kveld, med et ikke fullt så heldig utfall. Jeg fant ut at jeg ville lære meg å smøre ski. Jeg kan nemlig ikke det særlig godt. Først søkte jeg som vanlig på YouTube etter instruksjonsvideoer. Dette har jeg altså gjort utallige ganger, på jakt etter alt fra videoer som viser hvordan jeg skifter dynamo på min gamle Volvo, til hvor strålende Playstation 3 fungerer sammen med Ubuntu Linux. Sistnevnte er faktisk hovedårsaken til at jeg med stor sannsynlighet velger denne spillkonsollen foran min tidligere favoritt XBox 360. Men etter å ha youtubet «smøre ski», kom jeg ikke særlig mye lenger. Jeg måtte ty til det nest beste alternativet (Google) og fant jeg til slutt Swix Ski School. Denne sidens uvennlighet mot søkemotorene skal jeg la være å nevne i dette innlegget. Men her har Swix brukt relativt mye ressurser på å lage en fancy nettside med meget gode intensjoner. Problemet for meg var at flere av klippene ikke fungerte, og det bufret altfor mye til at jeg gadd å vente.

Hvorfor har ikke Swix lagt filmene ut på YouTube? Hvis de hadde gjort det, og fortalt meg at Swix Blå fungerer best med litt snø i luften og temperaturer fra -6 til -11 grader, ville jeg kjøpt Swix smøring. Nå er det overhengende fare for at jeg kjøper Rode. Jeg kom nemlig over en annen nettside, Milsluker’n Sport, som hadde smøretips som fungerte (riktignok skriftlige). Til alt «hell» hadde de også salg på Rode smøring.

Hvor vil jeg med dette innlegget?

Som interaktive markedsførere er vi opptatt av å hjelpe bedrifter med å nå ut til potensielle kunder. Målrettet markedsføring.

Bedriver du betalt søk som markedsføring, vil det kanskje være en idé å bruke Google Innholdsnettverk mer målrettet. YouTube er en av mange gode kanaler for slik markedsføring. Hadde det sett for vanskelig ut å reparere mobilskjermen, hadde jeg antagelig vis klikket på AdWords-annonsen ved siden av, som viste et verksted for ødelagte telefoner. Hadde de i tillegg hatt en pris jeg kunne leve med, hadde jeg slått til.

Hadde Swix (eller Rode for dens saks skyld) hatt instruksjonsvideoer liggende på YouTube, hadde jeg valgt deres produkt. YouTube er, for mange bransjer, et ypperlig sted for god merkevarebygging ved å utnytte mulighetene i sosiale medier.

Er dette avgjørende for selskapets eksistens? Neppe. Er det en stor stjerne i boken hos potensielle kunder? I særdeleshet. Ingenting galt med å være tidlig ute heller. Jeg tør påstå at ganske mange har samme bruksmønster på internett som meg. Og jeg tør i enda større grad påstå at i nær fremtid er det mange fler som bruker YouTube til andre ting enn musikkvideoer og japanske gameshows.

Søk 2.0; Kunsten å smøre kunden på Metronet

Det finnes mange ulike oppfatninger av hvordan man skal kategorisere hvilke type blogger som finnes, eller hvilke kategorier man deler opp i. Wikipedia opererer med et utall kategorier av blogger, fordelt både på type innhold og hvordan dette innholdet blir fremstilt. Andre igjen har forsøkt å snevre dette inn for å forenkle litt, og en grei oppdeling kan være å dele inn i disse typene:

• Online dagbøker
• Fagblogg
• Link blogg
• Firmablogg

Blogging har i mange tilfeller blitt sett på som et motstykke til tradisjonelle medier. Dette blir derimot å ta for seg samhandlingen disse imellom fra feil ståsted. Bloggere og nyhetsmedier har utviklet et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Bloggere finner mye av inspirasjonen til sitt stoff i media, og media bruker bloggere både som informasjonskilde og som ”kritikere” på det som omtales i nyheter. Det viktigste for de fleste organisasjoner å tenke på i denne sammenhengen blir derfor bloggens rolle i kommunikasjonsstrømmen som skjer på web, der mange-til-mange kommunikasjon er tilgjengelig. Paul Gillin har gjengitt denne strømmen i følgende modell (hentet fra boken The New Influencers):

Brukt riktig er dermed en blogg en unik mulighet for organisasjoner og enkeltpersoner til å kommunisere direkte til publikum, men også til å ta del i nyhetsstrømmen i de tradisjonelle mediene – som igjen når store masser av publikum. Ditt merke omtales i medier og blant publikum – ta del i denne diskusjonen. Blogg er et utmerket verktøy i så måte.
Det er ikke gitt at alle organisasjoner må blogge for å overleve i den nye medieverdenen. Men brukt på en fornuftig måte så har man gjennom en blogg en unik mulighet til å kommunisere med omverdenen en organisasjons synspunkter på temaer og enkeltsaker. Tiden er forbi da en PR-ansvarlig måtte sende ti artikler for å få én av dem publisert i en avis. Nå har du muligheten til å publisere alle ti, og er disse av relevant og informativt innhold så vil du kanskje oppleve at både media og publikum kommer til deg for å hente innhold du tidligere måtte sende til dem.
Ha imidlertid i bakhodet at det å entre bloggsfæren ikke automatisk fører med seg økt positiv synlighet i media, masse linker og en dedikert leserskare. Du entrer en offentlig møteplass, og offentlige møteplasser brukes like gjerne til å vise spott og spe som til å vise hyllest.

Så hvorfor bør du da blogge?

Kunderelasjoner

Blogger, diskusjonsforum og interaktive medier er noe av de mest kostnadseffektive og genuine kanaler for tilbakemeldinger fra kundene dine. Her har ikke du sendt ut et spørreskjema eller tatt kontakt via telefon for å høre hva kunden din synes om deg – her har kunden kontaktet deg for å fortelle hva han eller hun synes, etter først å ha tatt seg tid til å gå inn på bloggen din. Konstruktive innspill fra interesserte kunder/brukere er noe av det mest verdifulle din organisasjon kan bruke for videre utvikling av produkter, merkevare og relasjon.

Relasjon til tradisjonelle medier

Journalister leser blogger, og de bruker dem aktivt i sin informasjonsinnhenting. Da er en blogg en mer effektiv kommunikasjonskanal kontra det å sende ut pressemeldinger, PR-artikler eller gi direkte intervjuer til enkeltjournalister.

Ekspertise

Personer og organisasjoner som blogger blir lagt merke til. Fagblogger og bloggere som skriver om emner blir ofte ansett som gode kilder til informasjon, dermed også som eksperter innenfor sitt fagfelt.

Fortelle din side av historien

Alle saker og historier har mer enn én side, selv om negative oppslag i media ofte fremstilles veldig énvinklet. Dette handler ikke om å prøve å gjøre hele verden fornøyd med deg og det du selger, eller om å gå i skyttergraven og forsvare seg hver gang noen gir din organisasjon mindre enn toppkarakter. Det handler om å fortelle hvem, hva og hvorfor, sett fra organisasjonen sitt ståsted. Vi skal komme tilbake til det lenger ned, men ønsker likevel å stresse et viktig punkt her: åpenhet er alfa og omega i en blogg. Ærlighet og redelighet betyr alt når man skal gi sin versjon. Blir du tatt med buksene nede i et forsøk på å dekke over negativ omtale med løgner, så tilgis du ikke med det første.

Ta et standpunkt

Organisasjoner blir ofte assosiert med personlige egenskaper og holdninger. På en blogg har man muligheten til å gi sitt synspunkt på saker man er ekstra opptatt av, og som dermed blir assosiert med deg og din organisasjon, og da også din merkevare. Miljø, fattigdom, regnskog, forskning, lokalpolitikk, etc. er saker som man kan gi sitt syn på. Det sier seg selv at man her må trå forsiktig og igjen minne om punktet ovenfor med ærlighet og i tillegg ekte lidenskap. Hvis man ikke reelt brenner for miljøvern så dropp å late som. Skriv om verdier som betyr noe for din organisasjon, og de vil bli en del av din merkevare.

Lansere eller fortelle om et produkt

Fortell om nye produkter og servicer, og be om tilbakemeldinger. Ikke skriv som om det var teksten til en radioreklame, og vær forberedt på tilbakemeldinger av både positiv og negativ art.

Synlighet i søkemotorene

Med hyppige oppdateringer og søkevennlig oppbygging rangerer blogger ofte høyt i søkemotorer, noe som vil hjelpe på synligheten for din organisasjon på resultatsidene.
Da er tiden inne for å sette i gang og ta i mot all kudos og trafikk som bare ligger og venter der ute! Det kan dog være greit å ta et par pust i bakken og tenke gjennom hvordan man best nyttiggjør seg de mulighetene som en firmablogg byr på. Som nevnt ovenfor så blottlegger man seg veldig når man blogger (det er jo litt av poenget), og da er det greit ikke å legge nakken altfor klar til hugg. En av de mest profilerte bloggpersonligheten i bloggsfæren er Robert Scoble. Han skrev en post for noen år siden som han kalte The Corporate Weblog Manifesto. Her gikk han gjennom en del ”kjøreregler” for hvordan man blogger. Disse er i stor grad blitt en slags standard for hvordan man oppfører seg i blogglandskapet for å få den troverdighet og aksept man ønsker. Scoble nevner blant annet disse punktene:

• Vær sannferdig! Snakk sant – alltid! Har en konkurrent et bedre produkt enn deg, så link til det. Du kan like godt gjøre det for bloggerne finner det uansett. Mer troverdighet om du gjør det selv enn om det virker som du prøver å skjule det.

• Svar på omtale, god eller dårlig! Hvis noen snakker om deg, din merkevare, produkter eller tjenester: link til dem, uavhengig av om omtalen er positiv eller negativ. Svar på omtalen etter beste evne og du vil over tid bygge opp troverdighet og trygghet hos dine lesere.

• Bruk hverdagslig språk. Det skal ikke være gjennomsjekket av PR-spesialister og advokater.

• Vær trygg på at bloggen din støttes av siste programvare, som for eks RSS, W3C, etc

• Vær tykkhudet. Forbered deg på at noen kommer til å disse deg, uavhengig av hvor flink du er og hvor gode produktene dine er. Svar på disse så saklig og profesjonelt som du kan.

• Tabber du deg ut, uavhengig av på hvilken måte, aksepter det og si unnskyld, samt hva du har tenkt å gjøre for å gjøre det godt igjen – så gjennomfører du det. En liten bisetning: aldri slett innlegg eller kommentarer du har postet. Korriger og strek gjennom hvis du vil endre ting, ikke fjern noe som du tidligere har sendt online.

• Hvis du har ting som opptar deg veldig mye på privaten, ikke skriv. I tunge tider endrer man uttrykksform og det trenger ikke bloggen din. Mennesker som opplever skilsmisser, dødsfall, eller lignende bør fokusere på det, ikke på blogg!

• Link til dine konkurrenter og snakk godt om dem. Har du ikke noe godt å si så ti still. Bill Gates fikk i sin tid DOS fordi han anbefalte IBM å oppsøke Digital Research. DR var ikke veldig hjelpsomme så IBM gikk til Gates og gav ham DOS.

• Vær en kunnskapsautoritet. Skriver du om et produkt så sørg for at du er den som vet mest om dette produktet.

Holder du deg nogenlunde innenfor disse rammene i det du skriver så vil du over tid bygge opp en leserskare, som jo til syvende og sist er din kanskje viktigste målsetting. Det er også viktig at du aktivt jobber for å øke denne skaren av lesere. Det finnes utallige metoder for å ”markedsføre” egen blogg og egne blogginnlegg på. Noen av disse tipsene inkluderer:

• Vær aktiv med å kommentere andres blogger, og inkluder din egen bloggadresse i signaturen din på disse kommentarene.

• Legg blogglinken din på Facebook-profilen til organisasjonen din, dine ansattes profil etc. Gjør det samme i andre sosiale nettverk som LinkedIn, MySpace, etc. Når du poster et nytt blogginnlegg så link til denne i dine sosiale nettverk.

• Bruk Twitter og andre mikrobloggtjenester til å annonsere når du har skrevet et nytt blogginnlegg

• Svar på kommentarer som kommer til innleggene dine

• Backtrack-tjenester som Twingly vil også kunne skape mye trafikk ved at en link til din blogg legges under relevante nyhetsartikler

Avslutningsvis ser vi på hvordan blogging bør være en del av din totale SEO-strategi. Det er ikke uten grunn at denne delen kommer som avslutning. Ikke opprett en blogg fordi du ønsker å rangere høyere i det organiske søket! Blogg fordi du har noe på hjertet og fordi det du kommuniserer er av verdi for leserne!
At det kommer til slutt betyr ikke at det ikke er sentralt, det betyr bare at du skal ikke blogge for å drive SEO, men drive SEO for at flere skal få lese din interessante blogg!
Du bør huske på å hoste ditt eget domene og ikke legge bloggen din under domenet til den bloggservicen du velger, selv om de fleste bloggservicene tilbyr dette. De fleste webhoster tilbyr en veldig hurtig installasjon av for blogg-programmer og da har du en god plattform med egen URL til en billig penge.

Ok, du har navn og du har domene – da er det på tide å tenke SEO i den daglige driften av bloggen din:

• Skriv unikt innhold. For mange områder er dette ganske vanskelig siden mye om mangt er skrevet. Det er likevel en sentral del av SEO og blogging. Leverer du unikt innhold vil du ha mindre konkurranse i søkemotorene, men enda viktigere: du blir referert til av andre som skriver om samme tema senere, og mottar derfor viktige inngående linker og blir ansett som en autoritet innenfor emnet.

• Vær nøye med hva du kaller postene dine. Overskrifter er viktige for at noen skal orke å lese posten din, og på samme måte er søkemotorene glad i overskrifter som er relevant for søket som ble utført.

• Keywords. Tenk keywords når du skriver innhold og i overskrifter, innkommende linker etc. Gjør keywordundersøkelser på forhånd så du vet hva som søkes etter, bruk disse aktivt og vær nøye med internlinking ved bruk av keywords. Innholdet skal ikke være en repetisjon av nøkkelord, men det skader ikke å understreke for søkerobotene hva innlegget handler om.

• Link til andre som skriver innenfor samme felt som deg. Søkemotorrobotene kjenner igjen såkalte ”temagrupperinger” og tilegner linker til andre blogger innenfor samme tema mer vekt enn linker til blogger som omhandler andre emner. NB! Når du linker til andre så være nøye med å skrive gode hyperlinker, ikke bruk ’Les mer her’ men ’Les mer i Navn på blogg’, eller ‘navn på post’, evt. beskrivende keyword for innhold på posten det linkes til.

• Bruk beskrivende permalinker på postene dine, for eksempel http://www.frilunsj.no/2008/09/29/annonsetekster-i-google-adwords/ Lett lesbart og forståelig for søkemotorer og lesere.

Blogg byr på mange muligheter på Metronet