De nye reglene følger av en endring som ble gjort i forskrift om låneavtaler og kredittkjøpsloven i fjor. Hensynene er å få frem bedre opplysninger om kostnadene knyttet til lån og kreditt allerede på markedsføringstidspunktet. Vi ser det slik at den aller viktigste opplysningen man trenger som låne/kredittsøker er den totale prisen, dvs den effektiv rente.

Det som kreves er effektiv rente, og det lånebeløp og låneprofil denne bygger på. I tillegg må det opplyses om et eventuelt etableringsgebyr og eventuell adgang til renteregulering.

Dere har rett i at det ikke er tenkt spesielt på markedsføring knyttet til søkemotorer. Det er mulig at vi ikke har fått med oss hele bildet, men vi kan imidlertid ikke se at det skal være så vanskelig å oppfylle disse kravene i forhold til søkemotorene.

Dette kan se slik ut:

25% eff, kr. 50 000 over 5 år, et. geb. 750, flytende rente

I eksemplene over ligger Citibank ganske nær dette.

Slik jeg ser må det være en fordel at det kommer mer opp etter et søk enn bare en rekke firmanavn og noen diffuse markedsføriningsutsagn. Lån- og kredittprodukter har en slik karakter at det er mulig å beskrive kjernen av produktet med noen ganske få tegn. Det at de sentrale opplysningene kommer frem allerede i første søk må jo være en fordel for alle, bortsett fra for dem med de dårligste tilbudene.

http://www.regjeringen.no/pages/2072658/PDFS/OTP200720080055000DDDPDFS.pdf

Dersom søkemotorene ikke er nevnt, styrker det antagelsen om at problemstillingen ikke er vurdert.

Slik jeg tolker «Utvidelsen av oplysningsplikten for Markedsføring av lån og kreditt» , så er den ment for å hindre at folk i kjøpsprosessen skal bli blendet av «fiktive» renter og glemme skjulte gebyrer, samt betingelser skrevet med liten skrift.

I bunn og grunn er dette et sunt initiativ i tider der lærerstudenter kjøper dyre leiligheter med lave innskudd og høy fellesgjeld, i sentrale strøk.

Men det Forbrukerombudet faktisk gjør om de knebler næringens muligheter i søkemotorene, er å jobbe mot lovens opprinnelige hensikt.

Forbrukerombudet skriver følgende på sine sider:
” Svakere grupper er tradisjonelt særlig utsatt når det gjelder markedsføring av usikret kreditt, det er derfor særlig viktig at det i markedsføringen gis korrekte og tydelig opplysninger og at markedsføringen ikke er aggressiv.”

Etter min mening gjør de det stikk motsatte. Søkemotorannonsering er verdens minst agressive markedsførings-metode, faktisk mindre agressiv enn Seth Godin’s ”Permission marketing”.

Jeg er ingen jurist, men jo mer jeg leser om lovverket, jo mer overbevist blir jeg om at dette beror på en misforståelse.

Det skal nevnes at jeg vet lite om deres kommunikasjon direkte til kundene, men de gjør tydelig en innsats for å stramme inn på sin tolkning av en lov som etter min mening burde vært tolket helt annerledes. Det kan leses mer om dette i en av deres artikler;«Varsler forbudsvedtak mot lånetilbydere».

Er det noen som kjenner jussen bedre enn oss lekfolk?

De nye reglene virker lite gjennomtenkt. Foreslår et organ som setter opp et utvalg som lager en rapport.

Jeg ser ikke den store forskjellen på en Google ad og forsiden på en DM, i denne sammenhengen. Som sagt, døm heller landingssiden.

DM’n har en forside uten alle betingelsene på lånet. Den er godt utført, og jeg får lyst til å låne penger til en ny Audi TT. Jeg blar om og får presentert løpetid, nominell rente, effektiv rente, gjennomsnittlig rente og samtlige gebyrer.

Adwordsannonsen har en «forside» med budskap på lik linje med brosjyren jeg fikk i postkassen. Når jeg klikker meg inn får jeg opp en side med alle spesifikasjonene som i DM’n min. Dette er jo minst like ryddig som en brosjyre som detter ned i postkassen min. Eller?