Vi har sett litt på søkemotorbruken i Norge, og hvordan fordelingen er blant de tre store, Bing, Yahoo og Google. For ordens skyld har vi utelukket betalt søk, og ser bare på besøk fra organisk trafikk. I undersøkelsen dukket Kvasir opp som en forholdsvis stor bidragsyter. Kvasir viser et Google-søk, så de er implementert som en bidragsyter i samme kakestykke som Google.

Søkemotorstatistikk siste 30 dager

Nedenfor vises grafen som forteller om bruken av søkemotorer de siste 30 dagene. Google står for 93,4 % av søketrafikken til norske nettsteder siste tretti dager. Bing stod for 6,1 %, mens Yahoo stod for 0,5 %. Det er verdt å merke seg at Kvasir er omtrent dobbelt så store som Bing, da Kvasir alene står for 10,5 % av søketrafikken.

Fordeling bruk av søkemotorer siste 30 dager

Søkemotorstatistikk hittil i år

Nedenfor vises grafen som forteller om bruken av søkemotorer hittil i år. Google står for 93,9 % av søketrafikken til norske nettsteder i denne perioden. Bing stod for 5,5 %, mens Yahoo stod for 0,6 %. Kvasir står alene for 10,1 % av søketrafikken i denne perioden.

Fordeling bruk av søkemotorer hittil i år

Konklusjon

• Google er fortsatt banens gigant.
• Kvasir overrasker positivt som den nest største aktøren. De leverer riktignok samme søkeresultat som Google, men er en forholdsvis stor aktør, sammenlignet med de andre.
• Bing har vokst litt utover året, mens Yahoo faller noe tilbake.

Søkemotorstatistikk på Metronet

Brukerdefinert optimalisering av design og utforming av nettsteder blir (heldigvis) mer og mer normalt. Borte blir de involvertes trang til å beholde et design man har vært med på å bestemme. Borte blir skylappene man får når man jobber med ett eneste fokus over for lang tid.

Ved hjelp av Google Website Optimizer kan slike tester gjøres effektivt og godt, uten at verktøyet koster penger. Man får svar på hvilke versjon av siden som har fungert best i det øyeblikket verktøyet har fått nok konverteringer til å konkludere. I prinsippet snakker man om to typer tester, A/B-test eller multivariabel testing.

Jeg skal ikke gå nærmere inn på best practice når man gjør slike tester, men derimot gi noen tips til selve gjennomføringen av en A/B-test i forhold til søkemotoroptimalisering.

A/B-test vs. multivariabel test

I en A/B-test lager man forskjellige versjoner av en underside, for eksempel forsiden. Om man lager to varianter i tillegg til den originale, sitter man igjen med tre forskjellige sider, for eksempel:

• www.domene.no/
• www.domene.no/side1.html
• www.domene.no/side2.html

Disse vil verktøyet håndtere på ønsket måte, og brukere (som ikke tømmer cachen) vil alltid utsettes for den samme varianten så lenge testen foregår.
Når man kjører en multivariabel test endrer man kun elementer på originalsiden, og det resulterer bl.a. i at man ikke får flere URLer å forholde seg til på samme måte.

A/B-testing checklist

De gangene man kjører en A/B-test er det viktig at man er klar over at man i prinsippet produserer duplikate URL’er. Google er litt ullne på hvordan de faktisk håndterer dette i slike tilfeller. Personlig syntes jeg det er rart om ikke skriptet som installeres ved en A/B-test håndterer dette slik at man for eksempel ikke får testversjonene crawlet og indeksert på lik linje med andre undersider. Men enn så lenge anbefaler jeg at man alltid gjør følgende i en A/B-test:

1. Legg inn noindex i head-feltet til begge testsidene (side1.html og side2.html). Noen foretrekker å ekskludere søkemotorer vha robots.txt men det hindrer ikke alltid søkemotorene fra å indeksere URL’en. Kun fra å crawle innholdet.
2. Legg inn canonical URL som peker til originalsiden på begge testsidene (side1.html og side2.html). Da forteller du søkemotoren at du er klar over at du har duplikate URL’er og at originalsiden (inntil videre) er den som skal være indeksert.
3. Sørg for at originalsiden ligger i sitemap og at testisdene IKKE gjør det!
4. Unngå lenker til testsidene så langt det lar seg gjøre.
5. For å beholde eventuelle eksterne lenker testsidene har fått, er det viktig at man, etter testen, 301 redirecter alle test-URLer til originalsiden.

Sjekkliste ved A/B-testing på Metronet

Sammendrag

Dette blir et langt innlegg, så jeg presenterer et executive summary for de som har dårlig  tid.

Det er ikke lett å velge én SEO WordPress plugin fremfor en annen. Utviklerne har lagt vekt på forskjellig funksjonalitet, og det finnes andre WordPress plugin man kan bruke dersom den man velger, mangler funksjonalitet (for eksempel behandling av sitemap.xml eller mulighet for å editere .htaccessfila). Jeg har forsøkt å sammenfatte funksjonaliteten så enkelt som mulig, og sett delvis bortifra at man kan legge inn andre plugins for å få dekket manglende funksjonalitet. Skulle jeg henvist til alternative WordPress plugins på alle mangler, hadde dette faktisk blitt verdens lengste blogginnlegg…

Av disse tre plugins for søkemotoroptimalisering som jeg har testet, fremstår All-in-One SEO Pack som den med minst funksjonalitet. Den dekker basisbehovet, men er ikke særlig fleksibel dersom du kan, og ønsker bruke, din SEO-kunnskap utover basic nivå. Dersom du ønsker å virkelig optimalisere bloggen din for søkemotorene (Google, Bing og Yahoo), anbefaler jeg at man bruker en av de to andre.

Det viser seg være vanskelig å velge en vinner. WordPress SEO har inkludert mye elementær funksjonalitet som mangler hos SEO Ultimate. Men problemet for førstnevnte er at det SEO Ultimate mangler, får man enkelt ved å installere andre plugins. SEO Ultimate består av mer original funksjonalitet. Så om jeg måtte velge blandt to gode SEO plugins for WordPress, lander jeg på SEO Ultimate. Nedenfor følger min begrunnelse.

Plugin-statistikk

Det fremgår av tabellen nedenfor rimelig klart hvilken av de tre SEO plugins som er den mest populære. All-in-One SEO Pack har desidert flest nedlastninger. WordPress SEO er forholdsvis ny, og scorer meget bra på rating.

I gjennomgangen av disse alternativene til SEO plugin til din WordPress blogg, endte jeg opp med godt over 100 funksjonaliteter de tilbyr. Veldig mange funksjonaliteter går igjen i alle tre. Ikke unaturlig, da de er lager av samme grunn; gjøre din WordPress blogg mest mulig søkemotorvennlig.

Grunnleggende funksjonalitet

Det er et minimum av krav man bør ha til en plugin for søkemotoroptimalisering i WordPress. Disse funksjonene kommer blandt annet til syne mens man redigerer artikler (jeg definerer artikler som innlegg og/eller sider, og bruker de respektive navn om jeg kun snakker om én av dem):

Ett minstekrav til en SEO plugin til WordPress er at man kan definere egne titteltagger og meta beskrivelser på artikler man skriver

Alle tre plugins har slik funksjonalitet. Ser man nærmere på den grunnleggende funksjonaliteten som er tilstede når man skriver innlegget, skiller to av dem seg positivt ut. Bildene nedenfor viser at All in One SEO Pack kun tilbyr helt basic manuelle tilpasninger når man skriver artikler. Både SEO Ultimate og WordPress SEO har med ytterligere funksjonalitet. SEO Ultimate får plusspoeng for inkludering av Rich Snippet, NoIndex, NoFollow, mens WordPress SEO får plusspoeng for pen forhåndsvisning, samt en rekke kul funksjonalitet som 301-redirects og robots-kommandoer som noindex og nofollow.

Alle har som sagt grunnleggende funksjonalitet, men WordPress SEO går nok seirende ut av denne runden.

All-in-One SEO Pack (klikk for større bilde)

SEO Ultimate (klikk for større bilde)

Wordpress SEO (klikk for større bilde)

Avansert funksjonalitet

Litt mer avansert funksjonalitet bør man sette pris på, dersom man jobber med søkemotoroptimalisering av WordPress-blogger. Det første man legger merke til, er at All-in-One SEO Pack ikke får sin egen sidemeny i venstremargen, men inkluderes i menyen «Innstillinger». Både WordPress SEO og SEO Ultimate får sine egne menyer i venstremargen, hvor sistnevnte virker mest imponerende ved første øyekast (venstre del av bildet nedenfor). Meeeeen man skal som kjent passe seg for å skue hunden på ulven i fåreklær…

Menyvalg for hhv SEO Ultimate og WordPress SEO

Når vi kommer til avansert funksjonalitet for vår WordPress plugin for søkemotoroptimalisering, faller All-in-One SEO Pack fra. Den har for få ekstra features som kunne gjort meg oppspilt. Den har også endel mangler slik jeg ser det, med mine søkemotoroptimaliserte øyne. Som nevnt tidligere i dette endeløse innlegget, kan man alltid finne andre plugins som tar seg av manglende funksjonalitet, men jeg anbefaler enhver WordPress-blogger til å bytte ut sin All-in-One SEO Pack med enten SEO Ultimate eller WordPress SEO. Men hvilken skal man velge?

Finaleheatet

Her skal jeg være forsiktig med å konkludere, da begge de to gjenværende plugins har mye godt ved seg. Velg plugin for søkemotoroptimalisering utifra hvilke funksjonaliteter nedenfor du setter mest pris på.

Begge de to SEO-plugins har tilrettelagt for:

• Verifisering i Google Webmaster Tools, Bing Webmaster Toolbox og Yahoo Site Explorer. Dette gjør at du slipper fikse dette i php-koden hver gang du bytter tema på bloggen.
• Editering av .htaccess-fil.
• Bruk av canonical URL’er.
• Egendefinerte titteltagger og meta beskrivelser for alle typer standardsider (404, tagarkiv, kategoriarkiv, forfatterarkiv etc.).
• Robots meta tagger. Begge har gode løsninger for å kunne sette noindex, noarchive, nofollow etc på enkeltstående artikler eller ha det som standard for deler av nettstedet.

WordPress SEO scorer ekstra for:

• Godt tilrettelagt for sitemap.xml.
• Mulighet for å sette opp automatisk generering av breadcrumbs.
• Muligheten til å importere settings fra plugins som All-in-One SEO, Headspace2, Robots Meta, RSS footer og Yoast Breadcrumbs. De tre siste er plugins som nå er inkludert som standarddel av WordPress SEO, og man trenger dem ikke lenger. Smart løsning at man også tilbyr å hente settings fra All-in-One SEO Pack, som er den klart mest utbredte SEO-plugin for WordPress p.t.
• Behandling av RSS-feeden din. Godt tilrettelagt slik at du kan legge til topp- og bunntekst som vises for de som abonnerer på RSS-feeden til bloggen din.
• At man ut-av-boksen kan minimere antall internlenker pr side. Link Sculpting er en SEO-gren, enten du tror på det eller ikke.  I tillegg gjør det bloggen din ren og pen. Trenger du virkelig tre måter å klikke deg frem til resten av innlegget (thumbnail, overskriften og les mer-lenken).
• Generelt mye automatisk 301 redirects der det kan passe.

SEO Ultimate scorer ekstra for:

• Logging av alle 404-sider som besøkes (og dermed genererer en URL). Dermed kan du enkelt holde oversikt over URL-er folk forsøker å komme til, men som av en eller annen grunn ikke eksisterer.
• Custom Post Type support (dette har også All-in-One SEO Pack støtte for). Custom Post Type brukes dersom man ønsker å definere andre typer artikler enn innlegg eller sider. Man kan for eksempel definere en ny type artikler som kan være album, review etc.
• Sin løsning hvor man enkelt kan se liste over artikler og arkiv, og herifra endre enkeltstående titteltagger og meta beskrivelser. Genial løsning.
• Rich Snippet – funksjonalitet. Genialt. Vi venter i spenning på et utvidet bruksområde.
• Competition Researcher. Menypunktet lar deg gjøre en rekke undersøkelser på nettstedet ditt. Hvilke sider har best titteltag, innhold, URL etc. i forhold til valgte søkefraser? Hvilke sider har flest utgående/innkommende lenker?
• Deeplink Juggernaut. Fantastiske funksjoner for automatisk oppsett av interne ankertekster. Sett opp nøkkelord og URL-er de skal peke til. Hver gang du skriver ordet, vil det lagres som en ankertekst til den aktuelle URL-en du har valgt på forhånd. Du kan selvsagt sette begrensninger på antall ganger den skal gjøre det pr innlegg etc.
• Linkbox Inserter. Sett opp en linkboks på siden din. Om brukeren ønsker lenke til artikkelen, kan du oppfordre de til å bruke html-koden i linkboksen, som du selvsagt har optimalisert med god tittel og beskrivelse. Hjelper deg med å få optimaliserte innkommende lenker fra eksterne nettsteder – kan det bli bedre?
• Slug Optimizer. Lag en liste over uønskede ord. Disse vil fjernes fra URL-er som genereres. Dermed vil URL-ene i større grad bli bestående av relevante søkeord. Ingen vits at ord som «er», «han», «hvis» og «i» skal stå i URL-en. Dette er i tråd med hva Matt Cutts mener om URL-struktur.
• Muligheten for å legge inn egendefinert kode i <head>-, <body>- og <footer>-feltet. Har man AdSenseskript, Google Analytics eller annen kode man ønsker skal ligge statisk på bloggen, uavhengig av om man bytter tema, er dette gull verdt.

Så hvilken WordPress plugin er best på søkemotoroptimalisering?

Både SEO Ultimate og WordPress SEO har mye god funksjonalitet. Metronetbloggen bruker i dag All-in-One SEO Pack, men kommer definitivt til å bytte til enten WordPress SEO eller SEO Ultimate. Spørsmålet blir hvilken?

Personlig syntes jeg at WordPress SEO har funksjonalitet i seg som burde vært standard også i SEO Ultimate. Obligatorisk funksjonalitet man må ta hensyn til om man jobber systematisk og seriøst med søkemotoroptimalisering. Utfordringen til WordPress SEO ligger i at den funksjonaliteten finner man enkelt gjennom andre plugins. SEO Ultimate har mer spennende og «ny» funksjonalitet inkludert. Så SEO Ultimate vinner en knepen seier, basert på sin uortodokse samling funksjonalitet. Men det fordrer altså at man installerer et lite knippe plugins til, for å være 100 % klar for søkemotoroptimalisering av WordPressbloggen sin.

Takk for meg og god helg!

Beste WordPress plugin for søkemotoroptimalisering på Metronet

Kort fortalt ligger noe av kimen til problemet for tyskerne (og Datatilsynet her til lands)  i at Google samler opp IP-adressene til de som besøker nettsteder med GA installert (som denne bloggen). Her vil jeg igjen presisere; Metronet ser ikke din IP-adresse i GA, men den sendes til Google uten ditt «samtykke». Dette anses av noen som et brudd på personvernet.

Nedenfor har jeg lagt ut to skjermdumper fra YA-rapporten til en kunde av oss (klikk for større bilder – rapporten er anonymisert).

Oversikt brukere - YA (klikk for større bilde)

I menyen Last Visitor Details får man opp en liste over de siste personene som har vært inne på siden. I listen blir de linket til en hel mengde statistikk:

• Dato og tidspunkt
• IP-adresse og leverandør
• Land og by
• Antall ganger denne personen har vært på nettstedet før
• Inngangsside (siden man begynte besøket fra)
• Besøks-sti (kommer tilbake til dette i bilde 2)
• Trafikkilde
• Søkefrase (om besøket kommer fra søk)
• En hel del informasjon om hva slags maskin og operativsystem personen sitter på.

All denne informasjonen (minus IP-adressen) ser vi også i GA. Men det er en stor forskjell. I GA kan man ikke knytte denne informasjonen opp mot en unik bruker. Vi ser antall besøk som kommer fra en gitt trafikkilde. Vi kan se antall ganger en underside er besøkt. Men ikke linke det mot en unik bruker sitt besøk.

Nedenfor er et (anonymisert) skjermbilde av hva som vises dersom man klikker på «View Visit Path» i menyen fra bildet over.

Utdrag av en enkelt brukers session på nettstedet (klikk for større bilde)

I tillegg til informasjonen beskrevet over, får man nå også se hvilke undersider personen har besøkt (i rett rekkefølge), og hvor lenge han eller hun var på hver av undersidene. Antall sidevisninger på undersider er også synlig i GA, men man kan ikke isolere en enkelt bruker og spore hvordan brukeren klikker seg rundt på nettstedet. Det kan man altså i YA.

Hvor er kritikken?

Selvsagt forstår jeg at det er enklere for Tyskland og Datatilsynet å angripe GA. GA er langt mer brukt enn Yahoo sin «ekvivalent», selskapet som står bak (Google) er større, og mange har allerede en formening om at Google er George Orwells Storebror. Sjansen for mediadekning er dermed større.

Det er vel ingen hemmelighet at min personlige mening er at jeg ikke ser på IP-adresser som sensitiv personinformasjon. Vi trenger ikke diskutere dette, da jeg forbeholder meg retten til å mene dette i overskuelig fremtid. Det jeg gjerne skulle sett, er en mer nyansert debatt om hvorfor YA får vandre i fred, mens GA kritiseres for sin behandling av innsamlet data, som tross alt er langt mer personvernsvennlig en hva vi får presentert her i YA.

Yahoo Analytics: 250km/t i 90-sone på Metronet

Under menypunktet Search queries er det to faner; Top queries og Top pages. Jeg syntes dette er  interessant statistikk. Ikke fordi jeg syns dette er den viktigste tabellen i Google Webmaster Tools. Selvom den er viktig, viser den jo egentlig bare resultater av arbeid man har gjort. Den gir deg ingen konkrete retningslinjer for hva man bør gjøre. Grunnen til at jeg likevel tar opp denne rapporten er at jeg opplever misforståelser om hva denne rapporten egentlig forteller.

Utsnitt Google Webmaster Tools menystruktur

Top queries

Dette er listen over de mest populære søkefrasene som har gitt deg trafikk de siste 30 dagene. Her får man følgende informasjon om hver enkelt søkefrase:

• Antall visninger, med endring i %
• Antall klikk, med endring i %
• CTR [klikk/visninger], med endring i %
• Gjennomsnittlig rangering, med endring i %

Denne oversikten sier egentlig svært lite og tallene kan oppleves som noe misvisende, dersom man ikke er klar over hva som faktisk skjer i denne tabellen. Klikker man seg inn på et enkelt søkeord, ser man hva som jeg opplever som litt problematisk i forhold til hvordan statistikken presenteres.

Et domene får ofte flere enn én URL i søkeresultatet. Spesielt gjelder dette på søk etter merkevaren eller nøkkelprodukter man leverer. Et søk i Google etter «Metronet» gir kanskje www.metronet.no de fire første plassene i Google.

I tabellen over «Top queries» vil dette resultere i fire visninger på søk etter «Metronet», selvom det kun er søkt én gang. En annen utfordring er at snittplassen da vil bli 2,5, som er snittplassering av de fire første plassene. Videre vil man kunne få en for lav CTR. CTR er forholdet mellom klikk og visninger. På ett søk kan du bare få et klikk, som da kan vurderes som en CTR på 100 %. Men i og med at du har fire plasseringer, vil du få ett klikk på fire visninger, og en CTR på 25 %.

En bruker av Google Webmaster Tools vil kanskje skvette litt i stolen når man ser at man på et nøkkelsøk plutselig har falt 50% i snittrangering. Man har alltid toppet på det søket, men nå har man plutselig snittrangering på 1,5. Det trenger ikke bety noe annet enn at man har fått inn en side til på dette søket, og at man har både første og andreplassen i søkeresultatet.

Med andre ord;

1. Antall visninger i Google Webmaster Tools kan være langt høyere enn antall ganger domenet ditt er vist i Google, og langt høyere enn antall ganger det er søkt på den eksakte søkefrasen.
2. Snittplasseringen din er ikke gjennomsnitt av dine rangeringer på et søk, men et gjennomsnitt av alle dine rangeringer. Du kan ha en lav gjennomsnittlig plassering på et søkeord i statistikken i Google Webmaster Tools, men det betyr ikke at du ikke topper på søket hver gang.
3. CTR, altså forholdet mellom klikk og visninger kan bli unaturlig lavt.

Konklusjon

Vær forsiktig med å dra konklusjoner basert på rapporten «Search queries», slik den presenteres «by default». Klikk deg inn på de enkelte ordene for å få en langt bedre oversikt over hvordan det konkrete søket presterer i Google.

Top pages

Denne fanen snur statistikken fra forrige fane på hodet. Her tar man utgangspunkt i hvilke sider som rangerer. Her får man data på:

• Hvor mange visninger den enkelte undersiden har fått
• Hvor mange klikk den enkelte undersiden har fått
• CTR for den aktuelle undersiden
• Snittrangering for den aktuelle undersiden

Alt sammen med prosentvis endring siden sist selvsagt.

Klikker man seg inn på den enkelte URL får man interessant data. Her ser man nemlig hvilke søkeord som har ført til visninger for den aktuelle undersiden. Og ikke nok med det; har Google nok data, kan man klikke på søkeordet og få frem hvilke andre sider som er blitt vist sammen med denne URL’en og hvordan de har prestert i forhold til den URL’en du startet med.

Konklusjon

Dette var sært, dere. Dette var for veldig spesielt interesserte, vil jeg påstå. Kontakt oss gjerne eller les mer om Google Webmaster Tools her, dersom du liker litt sære ting på internett…

Fortreffeligheten ved Google Webmaster Tools på Metronet

Bakgrunnen for at tyske myndigheter ønsker å forby verktøyet er veldig enkelt. Når en internettbruker besøker ett nettsted som har installert Google Analytics, vil IP-adressen hans sendes til Google. IP-adresser er definert som persondata, og det foreligger ingen avtale mellom internettbruker og nettstedseier eller nettstedseier og Google om at det er OK å videreformidle persondata på denne måten.

Det aller viktigste først!

Ingen nettsider som har Google Analytics får tilgang til informasjon som kan knyttes direkte opp mot en enkelt internettbruker! Altså er det ikke nettstedet og nettstedets eier som bryter noen personvernlover.

Dette er ekstremt viktig å forstå, og noe som jeg syntes nettaviser og andre nettsteder som omtaler saken, har en tendens til å «glemme» for å få saken til å virke mer sensasjonell. Vi har installert Google Analytics på www.metronet.no (og hjulpet hundrevis av andre nettsider med installeringen for den saks skyld). Data som samles inn er helt generell, og omhandler bruken av nettstedet. Ingenting kan knyttes direkte mot en enkelt bruker, bortsett fra i ett helt spesielt tilfelle:

Rapport om tjenesteleverandører i Google Analytics (klikk for større versjon)

Som man ser av bildet, domineres denne rapporten av internettleverandører som Telenor og Get. De gangene bedrifter med statiske IP-adresser besøker nettstedet, kan man identifisere besøk som kommer fra denne bedriften dersom de har gitt nettverket sitt et navn vi kan gjenkjenne. Som i bildet over, hvor det i denne utvalgte perioden har kommet 162 besøk fra Metronet sitt nett, til vår nettside www.metronet.no. Dersom en bedrift

1. har statisk IP eller statisk IP-range fra sin leverandør
2. og har gitt nettverket et forklarende navn
3. OG KUN HAR ÉN ANSATT I BEDRIFTEN

kan vi identifisere den besøkende sin identitet. Vi må da i tillegg være 100 % sikre på at ingen andre har brukt datamaskinen(e) hos denne bedriften eller at andre datamaskiner har tilgang til bedriftens trådløse nett.

Tyskland vs. Google Analytics

Angela Merkel og andre tyske politikere har altså bestemt seg for å forsøke og forby Google Analytics. IP-adresser regnes som personlige opplysninger og kan ikke samles inn uten «eiers» samtykke. Også Datatilsynet i Norge snuser på problematikken og diskuterer tiltak som kan løse dette problemet. Jeg vil komme med tre påstander om denne problemstillingen.

Påstand 1: IP-adresse er ikke sensitiv persondata

Jeg tok en telefon til Datatilsynet for å få klarhet i definisjonen av persondata, da jeg fant det noe merkelig at IP-adresser behandles slik. Og jeg ble litt klokere på hvorfor. Definisjonen på persondata er relativt vid og lyder noe slikt som: «All informasjon som kan brukes til å oppspore en bestemt person». Så er det (heldigvis) unntak i loven som gjør at venner og kollegaer har lov til å oppgi mitt navn og/eller telefonnummer til andre. Men la oss se litt nærmere på hvor sensitivt IP-adresser egentlig er.

Senest idag hørte jeg, på radioen, en kritiker klage på politiet som i jakten på to bloggere lastet ned informasjon om over 1.000 bloggere som brukte den aktuelle plattformen. Ingen fikk komme til orde på hvorfor det hadde skjedd (var det den tekniske løsningen som tvang dem til å laste ned alt, for så senere å filtrere vekk det de ikke var ute etter kanskje?). Han sammenlignet det med at politiet konfiskerer alt innhold i tusen bankbokser, selv om de vet hvilke to bankbokser de egentlig skulle åpne. En noe søkt sammenligning, men kritikere er ofte glade i å sammenligne brudd på personvernlover på Internett med brudd som skjer offline. Så jeg gjør det samme i mitt eksempel. Jeg sammenligner personnummer med IP-adresser, da man regner personnummeret som noe av det mest sensitive persondata som er å oppdrive.

Om personnummer hadde fungert på samme måte som IP-adresser:

• Ville i praksis alle personer i samme husstand hatt samme personnummer (det er mulig å sette opp datamaskiner i en husstand slik at de har egne, unike, offentlige IP-adresser, men det er ekstremt uvanlig).
• Ville jeg hatt ett ekstra personnummer pr internettforbindelse jeg bruker, enten det er på jobb, på cafe, på toget eller hos en kamerat. Jeg jobber forøvrig i et selskap med fler enn én ansatt, og det vil føre til at kl 08.00 på hverdagner bytter jeg personnummer til det samme som mine 18 kollegaer, alle de ansatte i Cito Media, som deler kontor med oss, og eventuelle kunder eller leverandører som er på besøk og benytter vårt trådløse nettverk.
• Ville jeg byttet personnummer hver gang jeg flyttet eller byttet internettleverandør.
• Ville jeg, som de aller fleste privatpersoner som får IP-adresser allokert fra en dynamisk IP-pool hos sine internettleverandører, få nytt personnummer med jevne mellomrom også herifra.

Jeg har dermed vanskeligheter med å se på IP-adresser som særlig personsensitive i generell forstand.

Påstand 2: Google klarer ikke å få tak i brukerne av den aktuelle IP-adressen

En samlet internasjonal filmbransje, med Hollywood i spissen, har i mange år forsøkt å få nettleverandører til å utlevere sine kunder. De sitter på IP-adresser som har lastet ned filmer ulovlig men får ikke tak i hvilke privatpersoner som har kommet fra denne IP-adressen når de har lastet ned kopibeskyttet materiale. Jeg ser det som veldig usannsynlig at Google noensinne vil kunne komme med et tilsvarende krav mot nettleverandørene, og vinne frem.

Man er altså i prinsippet avhengig av at et av tre scenarioer:

• Google selger IP-adressene og hvilke sider de har besøkt til noen som har hacket internettleverandørene og sitter på informasjon om hvem som har hatt hvilken IP-adresse til hvilket tidspunkt.
• Google kjøper personnavnlister av noen som har hacket internettleverandørene for å kunne matche IP-adressene de har lagret med personene som har brukt IP-adressen på det aktuelle tidspunktet.
• Både Google og internettleverandørene blir hacket, og hackerne matcher IP-adressene de har stjålet med personlistene de har stjålet. Dermed kan de se hvem som har surfet på hva, og når.

Antall internettleverandører i verden er ganske høyt. For å være helt ærlig, ser jeg det som langt mer sannsynlig at Altinn blir hacket.

Påstand 3: Loven blir 100 % umulig å praktisere

Det er en enkel sak å forby alle nettsteder som hostes i Tyskland å bruke Google Analytics. Det tyske nettsider da kan gjøre, er å emigrere nettstedet sitt til et land der slike regler ikke finnes. Aner vi et marked for internettparadiser å slå seg opp som webhost-land? Det er kanskje ikke den største økonomiske vinningen idag, men dersom Nauru til slutt er eneste land som tillater sporingsverktøy på internett kan det jo tenkes det blir riktig så lukurativt.

Tilbake til Tyskland. For en ting er problemet med å stanse tyske nettsider hostet i Tyskland eller fra utlandet. Hva tenke de gjøre med tyskspråklige nettsteder som ikke direkte kan knyttes til tyske selskaper? Det er garantert tyske statsborgere som besøker slike nettsteder. For eksempel www.hihostels.no. Skal dette norske nettstedet bli straffet fordi den tyskspråklige versjonen av nettstedet får besøk fra tyskere?

Hvordan skal man forholde seg til utenlandske, ikke-tyskspråklige, nettsteder som besøkes av tyske brukere? Skal Angela Merkel benytte sin diplomatiske kløkt til å få Barack Obama  til å fjerne Google Analytics fra www.whitehouse.gov fordi tyske statsborgere gir fra seg persondata uten samtykke når de besøker dette nettstedet? Hvem skal eventuelt straffes i dette tilfellet?

Og avslutningsvis, for å sette problematikken på den ytterste spiss; hva med tyske statsborgere som bor i utlandet? Tyske myndigheter må føre en rimelig storstilt overvåking av tyske studenter som studerer ved NTNU, for å kunne overvåke at de ikke blir utsatt for brudd på personvernloven når de besøker nettsteder med Google Analytics. Et lite paradoks, egentlig.

En liten digresjon over til Facebook

Jeg har tidligere presisert utfordringen med å matche IP-adresser med unike personer. For å sitere vår utviklingssjef:

Sammenlignet med Facebook er Google Analytics litt tamt. Facebook kan tracke nøyaktig alle sidene man besøker gitt at du:

A) er pålogget Facebook (opp med hånda den som ikke er pålogget facebook når de leser dette)

B) nettsiden du besøker har en Facebook-like knapp

Dette kan Facebook gjøre fordi når du besøker en nettside som for eksempel  www.metronet.no, så sjekker en kode på nettstedet om du er pålogget Facebook, og ber Facebook om å sende Like-knappen tilpasset deg. Dette må til for at de skal kunne si at den og den personen du kjenner har likt denne knappen etc. Så mens Google sitter med sine IP-adresser, så sporer Facebook din bruk på internett så sant punktene over er oppfylt.

«What are the differences between Mark Zuckerberg and me? Let’s take a look. I give YOU private information on corporations for free, and I’m a villain. Mark Zuckerberg gives YOUR private information to corporations for money, and he’s man of the year!»

(Saturday Night Live skuespiller Bill Hader i rollen som Julian Assange)

Internett må være sporbart

Internett hadde ikke fungert om ikke bruken hadde gått an å spore. Hvis man ikke kunne spore, kunne man ikke sendt pakker med informasjon til hverandre, som er måten internett fungerer på. Det som er skummelt på Internett er egentlig ikke at informasjon spores. Ufordringen ligger egentlig i hva slags informasjon som lagres, og av hvem. I tilfellet Google og Google Analytics mener jeg bestemt at man ikke har noe som helst å frykte. Det går fint an for nettsteder å lagre samme informasjon som Google får uten å bruke verktøy som Google Analytics. For mer informasjon og eksempler på dette, se for eksempel http://browserspy.dk eller http://www.irongeek.com/browserinfo.php.

Om du lurer på om en nettside har installert Google Analytics, anbefaler jeg deg å installere vår Analytics Helper for Chrome. Vår eminente webutvikler-avdeling har laget denne mest for internt bruk, men vi ser jo en viss almenn nytte av en slik extension.

I retningslinjene til Google Analytics står det faktisk at enhver nettside som har installert Google Analytics plikter til å informere om dette på nettstedet sitt. Det er en ting som de aller fleste nettsteder med letthet kunne overholdt, Evt. kan du bare installere overnevnte Chrome Extension, så vet du det selv om nettstedet ikke opplyser om det.

Google Analytics, Tyskland og privatlivets fred på Metronet

I utgangspunktet var det en extension vi ansatte etterlyste. Vi trengte å raskt kunne gjenkjenne om nettsider hadde installert Google Analytics, og gjerne få med oss den unike UA-koden i samme slengen. Vi så et bittelite kommersielt marked for den, og fikk til og med klapp på skulderen for applikasjonen heeelt bakerst i den siste versjonen av Google Analyticsboka til Brian Clifton.

Som man ser av bildet nedenfor, har utviklerne våre jobbet litt mer med applikasjonen (klikk på bildet for større versjon).

Google Analytics - Extension for Chromebrukere

Chromeutvidelsen viser nå litt mer informasjon straks du klikker på det grønne ikonet. Du får beskjed om hvilken versjon av Google Analytics-skriptet du har installert, hva UA-koden(e) er og også en note på om skriptet er plassert korrekt i henhold til hva Google anbefaler.

Vi tar veldig gjerne i mot tips til oppgraderinger på denne Analyticsapplikasjonen.

Klikk her for å laste ned og bruke Chrome Analytics Helper!

Chrome Analytics Helper 2.0 på Metronet

Jeg skal ikke gå inn på hvordan man setter opp sitelinks i AdWords eller hva slags krav som stilles for å få det med i sine annonser. Jeg skal ta for meg ett konkret eksempel på effekten av sitelinks i AdWordsannonser.

Kundecase

Kunden i eksempelet satte opp sitelinks på sin AdWordskonto på noen få utvalgte ord. På søk etter [FIRMANAVN]. Dette søkeordet rangerer de også øverst i det organiske resultatet. Man merket fort en enorm endring forholdet organisk/adwords-trafikk og valgte etter 10 dager å slå av AdWords-sitelinks på søk etter [FIRMANAVN].

Bilde 1 og 2 tar for seg trafikken fra Google på søk etter [FIRMANAVN]. Førstnevnte bilde er trafikken fra Google AdWords, og sistnevnte trafikken fra organisk Google trafikk. Som man ser er det ganske tydelig hva som skjer med trafikkbildet fra Google på dette søkeordet.

I perioden med sitelinks aktivert, øker trafikken fra Google AdWords markant, mens det i samme periode synker for organisk trafikk.

Besøk til nettstedet etter søk på FIRMANAVN og besøket kommer fra AdWords

Besøk til nettstedet etter søk på FIRMANAVN og besøket kommer fra organisk søk

Sitelinks var aktivert en periode i midten av oktober. De tre neste bildene er sammenligninger av periode med sitelinks og periode uten sitelinks. Jeg har valgt to identiske perioder i form av like ukedager (totalt 11 dager; f.o.m mandag t.o.m. torsdag i oktober sammenlignet med tilsvarende periode i september).

Det første bildet viser at totaltrafikken på søk etter [FIRMANAVN] i Google er opp rett under 1 % fra september til oktober. Altså to perioder med tilnærmet lik mengde trafikk.

Periodevis sammenligning - totaltrafikk fra Google på søk etter FIRMANAVN

Bildet nedenfor viser endringen på trafikk fra Google AdWords. Den er opp 91 % fra september til oktober. Dette tilsvarer nesten 30.000 besøk for dette selskapet.

Periodevis sammenligning - Google AdWordstrafikk på søk etter FIRMANAVN

Til  slutt viser illustrasjonen nedenfor hva som skjedde med organisk trafikk fra september til oktober, på søk etter [FIRMANAVN]. Her ser vi at trafikken er ned med nesten 25 % fra september til oktober, hvor altså sistnevnte er perioden hvor sitelinks er aktivert i AdWords.

Periodevis sammenligning - Organisk trafikk fra Google på søk etter FIRMANAVN

Wrap-up tabell

Jeg er selv mer en tabell-kind-of-guy. Settes tallene fra bildene ovenfor inn i en tabell, blir endringene, om mulig, enda tydeligere:

Som man ser er organisk trafikk ned omtrent samme mengde trafikk (antall besøk) som AdWords er opp. Om man regner en cpc på kr 0,30 på eget firmanavn i AdWords, tilsvarer dette kr 300.000 pr år i ekstra kostnader (Google AdWords) for kunden dersom de har aktivert sitelinks på FIRMANAVN. Uten at det påvirker mengde trafikk i særlig stor grad.

Konklusjon

Før i tiden sa man at rundt 75 % av brukerne klikket på det organiske søkeresultatet, og resten brukte AdWords. I vårt tilfelle er fordelingen 78/22 i september, og 59/42 i oktober, som er måneden med sitelinks på AdWords. Ved å tilrettelegge for sitelinks i AdWordsannonser har Google endret klikkmønsteret betraktelig. Konklusjonen dras på et tynt grunnlag (data fra en konto), men jeg våger likevel påstanden om at dersom dere selv tester dette, vil dere kunne se noe av den samme effekten.

Betyr dette at sitelinks er dårlig butikk for eieren av kontoen? Selvsagt ikke. Det finnes mange meget gode og tungtveiende grunner for å annonsere med eget firmanavn og ha sitelinks aktivert. Klikkene er ofte meget billige, og de har alltid høy CTR og høye rangeringer. Dette er grunnmuren i en godt oppsatt AdWordskonto med høy kvalitet, gode rangeringer og pene klikkpriser kontoen sett under ett.

Effekten av sitelinks i AdWords på Metronet

I september ville et søk etter «Metronet» hos Gule Sider resultert i følgende URL-streng:

http://www.gulesider.no/search.c?q=metronet

En positiv konsekvens av denne strukturen var bl.a. at det lot seg spore i Google Analytics hva det ble søkt etter i Gule Sider for å generere trafikk til nettstedet ditt. Det eneste du trengte gjøre var å implementere Metronets modifiserte Google Analytics skript. En gang i begynnelsen av oktober endret Gule Sider URL-strengen sin til dette:

http://gulesider.no/finn:metronet

Noen av bransjens ringrever (de som har vært her mer enn et års tid) vil kanskje dra kjensel på denne strukturen fra den nedlagte katalogen www.sesam.no, nå kjent som http://katalog.finn.no/. Også her fjernes søkeparameter til fordel for en penere URL. Hva som har vært hensikten til Gule Sider er uvisst. Vi har kontaktet selskapet, men ikke mottatt noe svar på vår henvendelse.

Hva er problemet med endringen?

Hvorfor blogger jeg så om dette? Det er egentlig to grunner:

Grunn 1:

Som jeg allerede har nevnt; Google Analytics vil ikke lenger spore søkefrasen som utløste besøket fra Gule Sider til ditt nettsted. Erfaringsmessig var størsteparten av trafikken generert av søk på enten firmanavn eller telefonnummer. Utviklere i Metronet sitter i skrivende stund og jobber med en løsning på dette problemet.

Grunn 2:

Dette punktet bør være av større interesse også for Gule Sider. Ta en titt på bildet nedenfor (klikk på bildet for større versjon).

Trafikk fra Gule sider i Google Analytics

En eller annen gang mellom 6. og 8. oktober skjer det et drastisk fall i trafikk fra Gule Sider. Det er tre eksempler i bildet, men vi kunne henvist til langt flere kontoer som opplever det samme. Endringen har av uviss grunn ført til et stort fall i trafikken fra Gule Sider til firmaers egne nettsider. I disse dager ringer gjerne katalogtjenester rundt til de fleste norske selskaper for å fornye eller selge inn avtaler for 2011. Gule Sider er herved advart om dramatiske endringer i hva måleverktøyet Google Analytics regner som trafikk fra Gule Sider, etter at de la om sin URL-struktur.

Hva har skjedd med Gule Sider? på Metronet

Det artige og litt finurlige i arbeidet jeg bedriver, er at ofte ser jeg at små og enkle endringer vil løfte nettsidens rangering på et gitt søkeord fantastisk mye. 15 minutters arbeid kan resultere i en klatring i rangering fra 97. plass til 17. plass. Nå er ikke 17. plasser noe å spare på, hverken i OL, VM, Premier League eller i SEO-sammenheng. Det er heller ikke dette arbeidet som er utfordrende. Det utfordrende er å ta nettstedet fra 17. plass og inn på førstesiden. Det er her det virkelige arbeidet ligger.

Men disse små utfordringene er vi uansett avhengige av å rydde opp i. Og her kommer valg av publiseringsløsning inn. Og dette valget mener jeg er langt mer viktig enn hvem du velger til å designe nettstedet ditt. Ikke se deg blind på hva webutvikleren har produsert før og har på referanselisten, men spør han hva slags publiseringsløsning som ligger til grunn for denne produksjonen.

Etter noen år i bransjen har jeg opparbeidet meg en liten checklist for hva jeg mener er et absolutt minimum av krav man bør ha til sin publiseringsløsning.

• Muligheten til å skrive egne titteltagger alle undersidene
• Muligheten til å skrive egne meta beskrivelser på alle undersidene
• Unngå produksjon av duplikate URL’er
• Muligheten til å lage søkermotorvennlige URL’er
• Legge til informasjon om opplastede bilder (alt-tekst)
• Skrive egne ankertekster i tekstene sine
• Automatisk oppdatere sitemap når nytt innhold produseres
• Kunne lage canonical URL

Disse punktene er ting jeg mener er et absolutt minimum av hva man må kunne få tilpasse selv på eget nettsted, Dette er helt avgjørende for å få til gode rangeringer i søkemotorene. For å klatre det lille ekstra må man jobbe mer aktivt med søk, men grunnmuren for en søkemotoroptimalisert nettside ligger her. Kan du alt her, har du et godt utgangspunkt!

Om du skal lage nytt nettsted, og leverandøren kan svare JA på alle disse punktene, kan du trygt se på designforslagene de har laget.

Har du allerede et nettsted som du savner trafikk til, og nettsideleverandøren svarer NEI på en eller flere av disse spørsmålene, bør du vurdere kost/nytte av å kjøpe nytt nettsted.

Metronet sin web-avdeling jobber utelukkende med open-source publiseringsløsninger. De benytter stort sett publiseringsløsningene Silverstripe, WordPress og eZ Publish, litt avhengig av kundens kravspesifikasjon på det aktuelle prosjektet.

En av grunnene er selvsagt prisen. Det er gratis. Det tjener vi på i form av kutt i produksjonskostnader og det tjener kunden på i form av at det ikke følger med lisenskostnader. En annen fordel er at det er langt mer fleksibelt, slik at man enkelt kan opprettholde de kravene vi som jobber med organisk søk i Metronet stiller til produksjon av nye nettsider.

Krav til publiseringsløsning på Metronet