Søk er viktig for 1881.no, og de generelle trendene innenfor organisk søk peker mot Social Graph. Linker, buzz og brand mentions løfter et nettsteds verdigrunnlag i Google. Og hvis jeg skal trekke frem én enkeltfaktor for å lykkes med søk, så er det å jobbe med brandet sitt.

Dette ønsket 1881 å ta på alvor, og utfordret oss til å komme opp med et digitalt konsept med følgende formål:

1. Bygge brand awareness og goodwill til merkenavnet 1881
2. Drive trafikk til 1881.no fra sosiale medier
3. Forsterke 1881s Social Graph i søkemotorene

Konseptet

1881 Drømmer er et drømmenettverk, der mennesker kan dele og få oppfylt sine drømmer. Kampanjen løper på månedsbasis, der det kåres én eller flere månedsvinnere, samt én sesongvinner basert på antall stemmer og drømmenes innhold vurdert av en jury. Vinnerne får oppfylt en av sine drømmer.

Mål i kampanjeperioden (3-4 måneder):

• Trafikk: 300 000 besøk
• Antall deltakere: 25 000
• Kilder: Å drive trafikk hovedsaklig gjennom viral spredning, samt få henvisninger fra blogger, Facebook og Twitter

Resultater etter første måned:

• Trafikk: 250 000 besøk
• Antall deltakere: 18 700 (6 300 drømmer og 32 000 stemmer)
• Kilder: 90% av trafikken gjennom viral spredning (Facebook organisk: 40%. Blogg: 39%. Twitter og annen spredning: 11%)
• 42,5 millioner sekunder spent with brand (eller 708 000 minutter)
• 65% vekst i organisk trafikk på søk etter 1881

Vi ligger allerede godt an til å nå hovedmålet på antall deltakere, og vi er spente på fortsettelsen. Snart annonseres de første vinnerne, og vi gleder oss til å oppfylle drømmene!

Siten er bygget på WordPress, og oppskriften har vært gode, gjennomtenkte detaljer i løsningen – ikke minste et brennende engasjement og bidrag fra alle involverte ressurspersoner i Opplysningen 1881.

Ønsker du å delta og dele dine drømmer, kan du besøke 1881 Drømmer her!

Drømmene som gikk viralt på Metronet

1. Understanding Deep Links and Internal Link Optimization. You should begin your SEO work by doing great internal link structuring. Decide what keywords are vital for your business and make sure you spread internal link juice to the subpages describing these products and services. Start sculpting your front page using crucial keywords in the anchor text. By doing this you are subliminally letting Google know that these are your key services and the subpages you want to rank on. This will also help you with the work of getting the crucial external links to your website. Remember, a certain page (i.e the first page) only holds a certain amount of link juice or link authority (based on the amount and authority of external links to that specific page), so make sure to spread the love wisely or you will fail. The fewer links on a page, the more love you give to each subpage.

2. Domain- and URL strategy. This has been a crucial part of Google´s algorithm for quite some time, and if you do a few searches, you will soon find how important having keywords in the domain name still is. If not in the domain name, keywords have great ranking value in the URL. Some forces even claim that Google Chrome May Remove Address Bar, which highligts the power of URL-keywords.

3. Flat site structure. Keeping the content close to your front page gives greater value for subpages.

4. Public Relations. PR creates high valued, authoritive links to your website. Make sure to follow up on the media coverage making sure you get backlinks to the source (i.e your website or blog post). When publishing Press Releases on Online Press Release Sites, don´t forget adding backlinks to your site.

5. Fresh Content and Quality Content. Content is still king. Creating quality content will give authority to your site, over time – The Grandfather Effect. Blogging is a perfect tool for keeping your site dynamic, and also works as a good link bait tool. Great or newsworthy content, gets great, relevant links.

6. Focus on keywords and page-by-page-SEO. Create subpages that are aiming to give great insight on the subject matter. Focus on the important keywords of which you want your rankings. Make sure you provide the subpage with sufficient internal link juice, and that you optimize it for at least three variations of the keyword (i.e. primary, plural and secondary).

7. Title tags and meta descriptions. Utilize the power of title tags to the fullest, and create well written, teasing click-boosters as meta descriptions. You deserve that click!

8. Anchor texts. Still plays a big part in the value of a link. However anchor texts shouldn´t be your greatest worry, just make sure the link is close to or related to relevant content.

9. Get links – always, all the time. One of our most successfull tactics has been doing speeches. Share your knowledge, and someone might blog about it

10. Google Webmaster Tools. Your grade book – make sure you have straight A´s.

Sources:
10 gode grunner til meningsfylte urler

8 SEO Ranking Factors

Google Chrome May Remove Address Bar

8 Ways to Buy Links Without «Buying Links»

How to Create Stronger Websites with Fewer Links

Top 10 Ranking Factors på Metronet

Det er gode tider i søkbransjen, og det er full fart på mange bedrifters inntog i sosiale medier. Som følge av økt etterspørsel etter våre tjenester har vi nylig ansatt to nye mennesker. Vi ser også etter kandidater til to nye stillinger. Kan du uttale canonical url, bør du lese videre.

Fra 1. februar begynner Håvard Ørbech i Metronet. Håvard har vært to år i Google Dublin, der han har jobbet som Media Agency Account Manager. Han er svært kompetent på Google AdWords og Google Analytics, og vil bidra til å styrke vår avdeling på søk og analyse.

Metronet har også ansatt Slavisa Gacic. Det siste året har Slavisa vært på jordomseling med To Fluer - et sosialt prosjekt til støtte for Unicef, der målet er å samle inn 1 million kroner til Schools for Africa. Fra tidligere har Slavisa lang erfaring fra Kvasir og Academic Work.

Vi gleder oss til å få dem på plass.

De to stillingene vi søker etter er:

1. Søk- og analysenerd
Du bør ha et basisnivå av kunnskap om, eller erfaring fra søkemotoroptimalisering, Google Analytics, linkbygging og/eller sosiale medier. Det er viktig at du brenner for faget og syns at det er gøy å påvirke internett. Du bør vite hva SERP og CTR står for, og du må vite at linkjuice ikke er en leskedrikk. Formelen PR=Passé Rank får deg kanskje til å humre?

Arbeidsoppgaver vil være å delta i team som jobber for bedre resultater i søkemotorene for våre oppdragsgivere. Det bør også være naturlig for deg å være en aktiv netthacker selvstendig.

2. Utvikler
Flere personer og bakgrunner kan passe til denne stillingen. Hovedkriteriet er at du trives med å jobbe i Open Source, PHP og gjerne har erfaring fra Facebook-utvikling, Silverstripe og/eller WordPress. Spennende bonus for oss dersom du kan Magento Ecommerce fra tidligere.

Vi lager skreddersydde løsninger til våre kunder, noe som innebærer stor variasjon i utviklingsoppgaver og gode muligheter til å påvirke sluttresultatet. Ler du av finurligheter som tl;dr, og i tillegg mestrer det engelske språket skriftlig så vel som muntlig, har du et godt utgangspunkt for å passe inn hos oss.

For begge stillinger gjelder følgende prosess: Kontakt undertegnede.

Metronet har generelt gode betingelser. De ansatte i selskapet opplever også stor frihet, og vi setter trivsel i høysetet. Metronet skal være Norges beste arbeidsplass.

Du kan også kontakte en av våre ansatte-referanser først, hvis du lurer på hvordan det er å jobbe i Metronet: Arnstein Larsen 41537900, eller Jonas Vatshaug Ottermo 92284438.

Vil du jobbe i Metronet? på Metronet

Det er mange storheter på listen over foredragsholdere; Bryan Eisenberg, Andrew Goodman, Erica Smith, Jennifer Laylock, Kristjan Mar Hauksson og min personlige favoritt Matt Bailey, for å nevne noen.

Som litt krydder vil Metronet sponse massasje til deltakere som måtte ønske det. Se etter massasjestolene i stand-området, og du vil bli tatt godt hånd om

Jobber du med internettmarkedsføring, enten som annonsør eller i et byrå, vil disse dagene være vel verdt tiden din.

Du kan melde deg på her, eventuelt ta kontakt med oss i Metronet, og du vil få billetter til rabattert pris.
Telefon: 23 89 75 85
E-post: post@metronet.no

Følg SEM Konferansen på Twitter

SEM Konferansen 2010 på Metronet

Bruk av andres varemerker i sin AdWords-annonsering har lenge vært et omdiskutert tema i vår bransje. Per i dag sier retningslinjene for bruk av varemerker i Google AdWords følgende:

Google ser viktigheten av varemerker. Vilkårene for AdWords tillater ikke at annonsører bryter åndsverksrettigheter. Annonsørene er ansvarlige for både søkeordene de velger å bruke til å generere annonser, og teksten de velger å bruke i annonsene.

Google tar påstander om brudd på varemerkerettigheter svært alvorlig, og som en tjeneste undersøker vi saker som tas opp av varemerkeeiere. Varemerker er territorielle, og gjelder bare bestemte varer og tjenester. Samme varemerke kan derfor ha ulike eiere i ulike land eller i ulike bransjer. Når Google behandler klagen, ber vi derfor varemerkeeieren om informasjon om hvor varemerket gjelder, og hvilke varer og tjenester det gjelder for.

Altså noe diffust. Realiteten har vært at dersom du har eid rettighetene til et navn eller ord (eks. firmanavn [Freia] eller spesifikt produktnavn [Post-It] ) kan eier av varemerke hindre andre annonsører å bruke dette ordet som søkeord eller i annonsetekst.

I USA (og en rekke andre land) har imidlertid ikke retningslinjene for varemerker omfattet søkeord. Annonsører har altså stått fritt til å velge hvilke søkeord de kan bruke, uavhengig av eierskap av eventuelle varemerker. For en tid tilbake, løsnet Google på varemerkereglene i UK og Irland, slik at de lignet mer på retningslinjene i USA, og dagens pressemelding fra Google opplyser om at tilsvarende regelendringer kommer til Norge og resten av Europa den 14. september i år.

Vi i Metronet stiller oss litt todelt til denne endringen. På den ene siden er vi imot utnytting av andres varemerker, og vi syns det er uetisk av annonsører å lure eller villede forbrukere i søkemotorer. Derimot mener vi at det å opplyse om konkurrerende produkter, i seg selv ikke nødvendigvis er villedende. Tvert imot er det til forbrukerens beste i mange tilfeller. Vi ser dette gå igjen i tradisjonelle medier, hvor annonser ofte blir strategisk plassert ved siden av omtaler av et konkurrerende produkt eller en tilsvarende tjeneste. Som skjermbildet fra finn.no under viser, ser vi at det forekommer der også:

Bildet viser en bruker som har klikket seg inn på en spesifikk Ford-modell (Ford Kuga), og Hyundai viser annonser for en bil som anses som en direkte konkurrent av denne spesifikke modellen. Den eneste forskjellen på dette skjermbildet og tilsvarende søkeordsannonsering på Google, er at i stedet for å skrive inn søkefrasen, klikker brukeren seg fram til det.

I korte trekk, tror vi ikke at denne regelendringen kommer til å ha stor innvirkning på «søkelandskapet» i Norge. Det er fortsatt uskrevne regler som gjelder imellom markedsførere, og vi tror at etikk og fair play vil hindre cowboy-tilstander blant annonsører. Men Google trer nå ut av sin rolle som politi, domstol og straffeutøver for slike saker, og frigir seg med det for en stor mengde arbeid de kanskje ikke følte seg pliktig til å utføre. Det vil nå være mer opp til hver enkelt annonsør som  opplever misbruk av varemerket sitt, å varsle om dette gjennom tradisjonelle kanaler.

Google oppdaterer retningslinjer for bruk av varemerker som søkeord på Metronet

Se hva Amund svarte på ti raske spørsmål, der den eneste regelen var å svare innen 1 sekund.

I tillegg vil det begynne en ringrev fra nettbutikk-bransjen hos oss i mars. Tom Roar Andersen har nesten seks års erfaring fra to nettbutikker. Han startet internettkarrieren sin i MPX der han jobbet i neste tre år. De seneste tre årene har han vært med å løfte helsekostbutikken Caredirect til å bli en markant aktør i bransjen.

Tom Roar kommer til å jobbe med forretningsutvikling i Metronet, men i all hovedsak vil han jobbe på vårt nystartede, «hemmelige» prosjekt som vi vil skrive mer om i månedene som kommer. Men det er vel ganske mange av de faste leserne som allerede vet litt om dette, så hvor hemmelig det er kan sikkert diskuteres. Vi har tærne langt fremme i skoene og gleder oss til å sette igang for fullt.

To nye ansikter i Metronet på Metronet

I den forbindelse ønsker jeg å nyansere mine tidligere, kritiske spørsmål, til å finne en bedre løsning på fordelingen av den berømte Digipotten. Det skylder jeg NFF, Norsk Toppfotball og ikke minst klubblederne som endelig har gitt sin velsignelse til den digitale hverdagen.

Jeg skal ikke dvele så meget med de tidligere måleparameterne. De og min kritikk av disse kan du lese mer om i artikkelen «Digipott eller digiflopp?.»

Kort fortalt: Digipotten fordeles blant klubbene etter to variabler, i 2009:

1. Unike brukere (60%)
2. Antall sidevisninger (40%)

Fordelingsnøkkelen er lite rettferdig, og gjenspeiler i utgangspunktet ikke Digipottens opprinnelige motiv; nemlig at den skal stimulere klubbene til å øke sin satsing på digitale medier.

Det skal mye til for å finne den perfekte løsningen som ivaretar Digipottens edle motiver. Men man kan alltid tilnærme seg det perfekte, og jeg skal her forsøke å gjøre nettopp dette. Først et premiss: Forbundet bruker idag TNS Gallup og deres programvare, TNS Metrix, for å rapportere tallene som legges til grunn for Digipotten. Jeg har i min løsning tatt utgangspunkt i bruk av Google Analytics.

De tre nye parameterne

1. Gjennomsnittstid på nettsidene (33,33%)
2. Antall sidevisninger (33,33%)
3. Innkommende linker (33,33%)

De nye målevariablene vil, sammen, bidra til å skape en mer rettferdig fordeling. Det er viktig å poengtere at det er variablene sett under ett som gjør dette til en troverdig mal. Min påstand er at dette vil stimulere til mer nyttig bruk av ressurser og fokus hos klubbene.

Gjennomsnittstid på nettsidene

Når en besøkende er inne på et nettsted, etterlater den seg et spor. Besøket i seg selv setter igang en stoppeklokke. For hver gang brukeren gjør et klikk på nettstedet, vil den notere en «rundetid.» Etter at besøket er over, vil den utregne en gjennomsnittlig rundetid på besøket.

Det er viktig å notere seg at, hvis en person velger å gå inn på sin klubbs nettsted uten å gjøre noen videre klikk, vil stoppeklokken heller aldri notere noen rundetid. Den vil heller ikke registere lengden på siste sides besøk. Det vil derfor være meningsløst å gå inn på nettstedet for kun å la siden stå oppe hele dagen. Smutthullet er lite, og neste variabel vil også medføre at terskelen for juks blir forsvinnende lav.

Ved å måle gjennomsnittstid på nettsidene, får man et innblikk i hvor interessant nettstedets innhold er.

Antall sidevisninger

Denne variabelen foreslår jeg at man viderefører fra den tidligere modellen. Den vil sammen med de andre faktorene bidra til å skape et bilde av hvor interessant nettstedet i sin helhet oppfattes, samt hvor stor grad av involvering som oppnås. Dette vil stimulere til on site arbeid, og gir klubbene et viktig påskudd til å skape oppdatert og nyttig innhold.

Ved å inkludere denne variabelen vil man også lamme endel kreative smutthull. Variabel 1 og 2 nøytraliserer hverandre ved forsøk på «unormal påvirkning» (les: uetisk kreativitet).

Innkommende linker

Den viktigste variabelen for hvor godt et nettsted rangerer i søkemotorene, er antall innkommende linker og kvaliteten på disse. Jeg har forsøkt å forklare dette i en beskrivelse av faget søkemotoroptimalisering.

Kort forklart: Google verdsetter ditt nettsted utifra antall «venner» du har og hvilke «venner» du har. En link fra et nettsted med høy verdi (høy verdi, fordi de selv er populære og har mange linker), er mer verdt enn en link fra et nettsted som har få venner. Google verdisetter altså en nettside utifra hvor mange innkommende linker den har og verdien på disse. Dette har vært en av de viktigste måleparameterne til Google i elleve år. Kort og godt, fordi det sier endel om kvaliteten på din side, hvor mange som ønsker å spre ditt budskap.

Innkommende linker er en god måleverdi av flere grunner. Det er en allerede eksisterende, universell regel at antall linker sier noe om hvem du og ditt nettsted er. Er man flink til å skape nytenkende, spennende og interessant innhold vil man oppleve at andre ønsker å linke til deg. Er man flink til å skape involvering, vil man oppnå linker. Er man flink til å gi, vil andre gi tilbake. Internett er på mange måter et velfungerende system av selvjustis. Ikke minst på grunn av linkverdi.

Man kan ved hjelp av enkle teknikker gardere seg mot, og filtrere, manipulerende og «unaturlig» linkbygging, ved å gjøre vurderinger av kvaliteten på linkene. Eventuelt basere målingene på antall domener som linker til nettstedet, fremfor det konkrete antallet. Det finnes flere nyanser omkring denne variabelen, men prinsipielt bør innkommende linker være med som en faktor i ligningen.

Ved hjelp av de tre nye parameterne, mener jeg at vi kan bygge et mer troverdig forhold til Digipotten, der klubbene får likere forutsetninger for å konkurrere om midlene. Rettferdig, moderne og mer digitalpolitisk korrekt.

Løsningen for Digipotten på Metronet

1. Det kan benyttes til å gi en god indikator på søkevolum.
2. Analysen i bakkant, kan fortelle mye om kvaliteten på trafikken fra de respektive nøkkelordene. Ved hjelp av enkel webanalyse, kan man på den måten ta kloke beslutninger SEO-wise, gjennom valg av nøkkelord for søkemotoroptimalisering og ankertekstbygging.

Favorittrapporten min i Google AdWords er «search query». Den viser hvilke søkefraser som gir visninger og klikk i Google AdWords. Altså ikke bare i forhold til hvilke nøkkelord man har valgt, men hvilke faktiske fraser som skaper visninger.

På fredag tok jeg ut en slik rapport på Metronet-kontoen. Søkefrasen «sosiale medier» var ett av de uttrykkene som hadde skapt flest visninger. I det organiske søkeresultatet lå vi på åttende- eller niendeplass, ved søk på «sosiale medier».

På plass nr to lå det et resultat med en noe kontradiktorisk title-tag:

Vi gjorde derfor en liten innsats hva gjelder linker, ankertekster og ikke minst så endret vi på title-tagen vår. Dette var resultatet mandag morgen:

Moralen bak denne litt skrytete historien er at humor i søkemotoroptimalisering kan være undervurdert.

Som en liten apropos: Ingen rangerer organisk på ordet «ankertekstbygging» før jeg så strategisk la det inn i teksten over.

Kanskje dette bildet endrer seg snart?

Søkemotoroptimalisering med litt tørr humor på Metronet

FOTBALLPENGER I CYBERSPACE
Når tre millioner kroner har en prislapp på en kvart million

2009 var året da Norges Fotballforbund sendte andeler av mediepengene ut i cyberspace. ”Hvor er egentlig cyberspace? Og er det trygt å sende noe som helst ut i cyberspace? Sånt blir jeg urolig av å tenke på.” Jon Bing hadde neppe funnet roen i lokalene på Ullevaal Stadion. Fordelingsnøkkelen i norsk fotballs digitalpott uttrykker bred kompetansesvikt. Enten det eller så er det et vellykket forsøk på å ta fra de fattige, for å gi til de rike.

Norsk Toppfotball, klubbene i Tippeligaen og Adeccoligaen, har sammen med Norges Fotballforbund blitt enige om å øke satsingen på digitale medier. Klubbene har oppdaget en ny arena og innsett at den nye markedsplassen ikke diskriminerer idretten – snarere tvert imot. Å innse er ofte et stort fremskritt.

Digipotten. Fotball-Norges nettfokus kommer til uttrykk i den lite omtalte Digipotten. Den består av penger fra fotballforbundet og utgjør 24,3 millioner kroner, hvorav 19,4 millioner allokeres basert på trafikk (besøk og klikk) på klubbenes nettsteder.

Fordelt på 16 klubber, dreier det seg isolert sett ikke om mye penger, men når de store får spise av matfatet, forsyner de seg grovt. Klubbene som kommer dårligst ut har neppe forstått rekkevidden.

Utgangspunktet. Alle de norske topplubbene opererer med egne nettsteder, der de serverer nyheter, resultater, terminlister, web-tv med mer. En informasjonsbank for spesielt interesserte, og journalister. Ved å stimulere klubbene til å investere i videreutvikling av denne kanalen, mener de å kunne høste lavthengende frukter og dyrke langsiktige frø.

Engasjement og salg. Klubbene kan utvilsomt bli flinkere til å utnytte nettets natur, både i rekrutteringsøyemed og av rene kommersielle interesser. Fotball engasjerer. Fotball får normale, voksne mennesker til å hoppe opp og ned i takt. Tenk hvilke handlinger vi kan stimulere til på internett, der trygge og potensielt anonyme forhold ligger til grunn. Fysiske butikker er dyre butikker. «Klikk her, tast inn kortkoden, og hent skjerfet sammen med billetten i skranken. God fornøyelse og hopp gjerne i takt med de andre om du vil.»

Fordelingsnøkkelen. Digipotten baserer seg på hvor mange unike brukere som er inne på klubbenes respektive internettsider (60 %), og hvor mange sidevisninger nettstedet har (40 %). En unik bruker betyr at selv om en besøker nettstedet flere ganger, blir man kun regnet som én i løpet av måleperioden. Sidevisninger er antall klikk inne på det respektive nettstedet.

Utifra de siste fem ukenes tall ser Pengetabellen slik ut:

Popularitetskonkurranse. Fordelingen bærer preg av åpenbare skjevheter. Differansen mellom første- og sisteplass tilsvarer prisen på to meget habile fotballspillere, i norsk målestokk. Med denne modellen bygges det oppunder en allerede skjev budsjettfordeling klubbene imellom.

De klubbene som klarer å levere et godt produkt, og får mange tilhengere, bør selvsagt ikke straffes for at de er flinke. Men fordelingen av fotballforbundets midler har vel aldri vært ment som en popularitetskonkurranse?

Aalesund kan kjøpe tre millioner kroner for en kvart million. Det er banalt enkelt å lure systemet.

La oss gjøre et lite eksperiment: Aalesund innehar en syvendeplass på Pengetabellen. Denne plasseringen kan de lett forbedre. På internett er det en smal sak å skape trafikk. Gjennom Google kan de eksempelvis kjøpe søkeord og klikk for 50 øre stykket. Det spiller liten rolle hvilke ord de kjøper. De kan grafse til seg trafikk til nettstedet fra alle kanter.

Hvis Aalesund hadde spandert 250 000 kroner på annonsering i Google, kunne de dermed toppet tabellen og tilegnet seg nesten tre millioner flere digipottkroner. Det tilbudet tror jeg de fleste sunnmøringer hadde slått til på, hadde de eid viten. Det er et lite nyansert regnestykke, men det lar seg praktisk gjennomføre.

Grensesetting. Av ulike årsaker har tre klubber – Vålerenga, Fredrikstad og Viking – fått dispensasjon til å inkludere trafikk fra supporternes eksterne debattforum. Det betyr at trafikk fra andre enn klubbens nettsteder, kommer med i statistikken. Tillatelsen forklares med at disse forumene har vært så godt innarbeidet. Klanens forum har altså mer legitimitet enn Oddranes og Kanarifuglenes. Etter mitt skjønn er dette teknisk, stilfull svindel. Hvem setter grensene, hvor?

Terra light eller uvitenhet? Jon Bing avdekker flere, elementære utfordringer med den digitale hverdagen, i Telenors reklamefilm. Utfordringer som også kommer til overflaten når man går Digipotten nærmere i sømmene. Det hersker en usikkerhet og uvitenhet omkring mediet. Enten det, eller så har broilerne i de store klubbene, kynisk gjennomført en Terra light mot de mindre privilegerte bygdelagene.

Lite solidarisk. I resten av samfunnet er det slik at de som har mest og tjener mest, bidrar mest. Mens det gjennom Digipotten er slik at de største lommene skal fylles først. Det varmer et internetthjerte å se digitalt fokus. Men når Digipotten skal evalueres og pengene telles opp etter sesongen, bør man vurdere andre stimuli. For noen av klubbene kan det likevel vise seg å bli hyggeligere å telle penger enn poeng.

For ordens skyld:

Digipott eller digiflopp? på Metronet

INMA hadde i går invitert til «Nyhetsseminar: Nye forretningsmodeller som fungerer?» Programmet var tredelt. Christian Godske, Mediacom Copenhagen, snakket om den nye tiden og sosiale medier. Marketing er ut, dialog er inn.

Del to bestod av Gunnar Stavrums forkynning av nettmediet som Fremtiden, og den uforståelige favoriseringen av print media. De konservative kreftene regjerer, og 4-5 mrd skattekroner fordeles på Nettavisens konkurrenter. Men først og fremst tok han for seg nye betalingsmodeller og tilleggsprodukter med omsetningspotensiale.

Per Einar Dybvik, Aspiro, drøftet musikkbransjens alternative næringsmidler gjennom betalingsløsninger som folk vil ha. Spotify er nok en dot.com med exitkåte investorer.

Dagen ble avsluttet med en god paneldebatt, der Jan Omdal, Dagbladet, og Erland Bakke, Mediehuset Digital, også ble invitert på scenen.

Jeg er uten tvil unyansert i min oppsummering av dagen, men det er fordi det ikke er dette jeg har planer om å drøfte i innlegget. Det jeg ønsker å drøfte er følgende: Det diskuteres mange løsninger omkring betalingsmodeller, både for nyheter og andre nettbaserte tjenester. Dette er meget interessant, men har ingen gjort en analyse av årsakene til nedgangen i reklameinntekter? Temaet glimrer i hvert fall med sitt fravær.

Jeg beundrer Stavrum og mediebransjens ni liv. Det er imponerende å se hvordan de under enhver krise evner å tenke nytt, og ikke minst tør dette. Jeg likte spesielt godt Stavrums poeng om at det er mer uetisk å være så etisk at man bare velger å legge seg ned. Han henviste også til flertallige eksempler på brukerinvolverte tjenester med lønnsomt utfall. Brukerne er villige til å betale for gode tjenester.

Nettavisen er kanskje et prakteksempel på Chris Andersons teorier om Free; gi noe gratis for å ta betalt for supplementet. Stavrum bruker kaffeeksempelet: Hvis Nespresso kan selge nok kaffekopper til 3 kroner, har de råd til å gi bort kaffemaskinen. Nettavisen forsker altså på mange brukerfinansierte produkter. TV 2 Sumo var også tidlig ute med denne modellen, bortsett fra at de glemte å fjerne reklamen da.

Analysesavnet

Det hersker liten tvil om at nettavisene lider under finanskrisen. Men, det er da et snodig fenomen at én kanal viser til oppgang kvartal etter kvartal, selv dypt inni den nye depresjonen. Nemlig Google. Ikke bare på søk, men også på display ads, der Google kanskje har størst vekstkurve. Nå skal jeg være så etterpåklok at det nesten går hjem i historiebøkene for etterpåklokskap, nemlig ved bare å si at jeg har rett til å være etterpåklok. Noen glemte å gjøre SWOT-analysen i sjampanjerusen. Nok etterpåklokskap.

Uavhengig av de mange forslagene jeg hører, som jeg forøvrig ofte beundrer, er det lite snakk om hvorfor? Hvordan har det seg at vi skaper bedre innhold, bedre teknologi og har flere bidragsytere – mens vi blør i andre enden? Denne problemstillingen hører også hjemme i rampelyset, spesielt i disse tider.

Forklaringsproblemer

Den viktigste årsaken til nedgangen i annonseomsetning for nettavisene handler om effekt. Medie-Norge må komme seg igjennom steg én i tolvstegsprogrammet. Nemlig ved å bevege seg ut av fornektelsen av bannereffektens fravær. Det er selvsagt å sette ting veldig på spissen, men noen har funnet ut at man kan bruke midlene mer effektivt på andre måter. Jeg savner selvransakelse på hvorfor markedsførere, som endelig har begynt å måtte vise til resultater, ikke finner nok Roi i dagens modell til å holde trykket oppe. Annonseinntektene svinner hen av helt andre årsaker enn brukernes perspektiv på betalingsmodeller.

Nøkkelen ligger i relevant reklame. Hvorfor er det ingen som diskuterer hvordan nettavisene kan endre på sin nåværende modell? Kan nettavisene presentere bedre effekt, gjennom mer relevant profilering?

Jeg liker tankene til Stavrum omkring betalingsmodeller og tilleggstjenester. Dog savner jeg analysen av det mislykkede. Man bør vurdere alternativene som kan flytte oss i riktig retning – før man blir tvunget til å være så uetisk at man gjør det eneste etisk riktige, nemlig å legge seg ned.

Media må bekjempe fornektelsen.. først på Metronet