Løsningen for Digipotten
Den siste tiden har Digipotten vært gjenstand for diskusjon. Både positive synergier og negative effekter har sett dagens lys. Undertegnede har blitt oppfattet som noe negativ med tanke på Digipotten og dens levedyktighet. Jeg tar selvkritikk for å ha blitt misforstått. La meg en gang for alle si at jeg hyller initiativet, og ønsker den digitale satsingen til klubbene mer velkommen enn de fleste andre utenomsportslige og dødelige.
I den forbindelse ønsker jeg å nyansere mine tidligere, kritiske spørsmål, til å finne en bedre løsning på fordelingen av den berømte Digipotten. Det skylder jeg NFF, Norsk Toppfotball og ikke minst klubblederne som endelig har gitt sin velsignelse til den digitale hverdagen.
Jeg skal ikke dvele så meget med de tidligere måleparameterne. De og min kritikk av disse kan du lese mer om i artikkelen «Digipott eller digiflopp?.»
Kort fortalt: Digipotten fordeles blant klubbene etter to variabler, i 2009:
- Unike brukere (60%)
- Antall sidevisninger (40%)
Fordelingsnøkkelen er lite rettferdig, og gjenspeiler i utgangspunktet ikke Digipottens opprinnelige motiv; nemlig at den skal stimulere klubbene til å øke sin satsing på digitale medier.
Det skal mye til for å finne den perfekte løsningen som ivaretar Digipottens edle motiver. Men man kan alltid tilnærme seg det perfekte, og jeg skal her forsøke å gjøre nettopp dette. Først et premiss: Forbundet bruker idag TNS Gallup og deres programvare, TNS Metrix, for å rapportere tallene som legges til grunn for Digipotten. Jeg har i min løsning tatt utgangspunkt i bruk av Google Analytics.
De tre nye parameterne
- Gjennomsnittstid på nettsidene (33,33%)
- Antall sidevisninger (33,33%)
- Innkommende linker (33,33%)
De nye målevariablene vil, sammen, bidra til å skape en mer rettferdig fordeling. Det er viktig å poengtere at det er variablene sett under ett som gjør dette til en troverdig mal. Min påstand er at dette vil stimulere til mer nyttig bruk av ressurser og fokus hos klubbene.
Gjennomsnittstid på nettsidene
Når en besøkende er inne på et nettsted, etterlater den seg et spor. Besøket i seg selv setter igang en stoppeklokke. For hver gang brukeren gjør et klikk på nettstedet, vil den notere en «rundetid.» Etter at besøket er over, vil den utregne en gjennomsnittlig rundetid på besøket.
Det er viktig å notere seg at, hvis en person velger å gå inn på sin klubbs nettsted uten å gjøre noen videre klikk, vil stoppeklokken heller aldri notere noen rundetid. Den vil heller ikke registere lengden på siste sides besøk. Det vil derfor være meningsløst å gå inn på nettstedet for kun å la siden stå oppe hele dagen. Smutthullet er lite, og neste variabel vil også medføre at terskelen for juks blir forsvinnende lav.
Ved å måle gjennomsnittstid på nettsidene, får man et innblikk i hvor interessant nettstedets innhold er.
Antall sidevisninger
Denne variabelen foreslår jeg at man viderefører fra den tidligere modellen. Den vil sammen med de andre faktorene bidra til å skape et bilde av hvor interessant nettstedet i sin helhet oppfattes, samt hvor stor grad av involvering som oppnås. Dette vil stimulere til on site arbeid, og gir klubbene et viktig påskudd til å skape oppdatert og nyttig innhold.
Ved å inkludere denne variabelen vil man også lamme endel kreative smutthull. Variabel 1 og 2 nøytraliserer hverandre ved forsøk på «unormal påvirkning» (les: uetisk kreativitet).
Innkommende linker
Den viktigste variabelen for hvor godt et nettsted rangerer i søkemotorene, er antall innkommende linker og kvaliteten på disse. Jeg har forsøkt å forklare dette i en beskrivelse av faget søkemotoroptimalisering.
Kort forklart: Google verdsetter ditt nettsted utifra antall «venner» du har og hvilke «venner» du har. En link fra et nettsted med høy verdi (høy verdi, fordi de selv er populære og har mange linker), er mer verdt enn en link fra et nettsted som har få venner. Google verdisetter altså en nettside utifra hvor mange innkommende linker den har og verdien på disse. Dette har vært en av de viktigste måleparameterne til Google i elleve år. Kort og godt, fordi det sier endel om kvaliteten på din side, hvor mange som ønsker å spre ditt budskap.
Innkommende linker er en god måleverdi av flere grunner. Det er en allerede eksisterende, universell regel at antall linker sier noe om hvem du og ditt nettsted er. Er man flink til å skape nytenkende, spennende og interessant innhold vil man oppleve at andre ønsker å linke til deg. Er man flink til å skape involvering, vil man oppnå linker. Er man flink til å gi, vil andre gi tilbake. Internett er på mange måter et velfungerende system av selvjustis. Ikke minst på grunn av linkverdi.
Man kan ved hjelp av enkle teknikker gardere seg mot, og filtrere, manipulerende og «unaturlig» linkbygging, ved å gjøre vurderinger av kvaliteten på linkene. Eventuelt basere målingene på antall domener som linker til nettstedet, fremfor det konkrete antallet. Det finnes flere nyanser omkring denne variabelen, men prinsipielt bør innkommende linker være med som en faktor i ligningen.
Ved hjelp av de tre nye parameterne, mener jeg at vi kan bygge et mer troverdig forhold til Digipotten, der klubbene får likere forutsetninger for å konkurrere om midlene. Rettferdig, moderne og mer digitalpolitisk korrekt.
Pingback: Ukens anbefalte - 21 October 2009 | Raymond Karlsen