Hvordan tjene penger på sosiale medier
Det snakkes stadig mer om Sosiale Medier. Metronet er meget mulig en av de arbeidsplassene i Norge hvor det brukes mest tid sosiale medier per ansatt. Samtlige av mine kolleger er for eksempel på Twitter og Facebook. Flere har også blogger ved siden av stillingsbeskrivelsene sine. Og etter hastigheten på internett rundt lunsjtider å dømme, er det også en og annen innom en videodelingsplattform som for eksempel YouTube.
En nylig gjennomført studie i Australia regnet seg frem til at Australske bedrifter tapte 45 milliarder kroner årlig som følge av at de ansatte brukte arbeidstid på Facebook. Jeg tenkte å se dette fra den andre siden, der hvor gresset som kjent er så grønt. Det er faktisk mulig å tjene penger på sosiale medier også, hvis du bare vet hvilke tall du skal regne på.
Hvordan tjene penger på Sosiale Medier
- Kundelojalitet - du blir bedre kjent med kundene dine.
- Oppsalg og mersalg – de som lytter forstår sine tilhørere bedre.
- Tilbakemeldinger – feedback er gull verdt, lærte de meg på universitetet.
- Hjernemyldring - vekk med fokusgrupper og dybdeintervjuer, penger spart er..
- Bygger Brandet – den største kanalen for internettmarkedsføring i Norge heter merkevare, dersom du kan øke verdien av Brandet gjennom å lytte og delta så er det penger å tjene også her.
- Forsikring mot negativ omtale i Google – kontroll over dine merkenavn og produkter.
- Nettverksbygging – venner tar sjelden betalt for å snakke positivt om deg, god markedsføring.
- Lenkebygging – jeg har sett bedrifter kjøpe bedrifter/nettsider kun for lenkekraften.
- Trafikk – det er veldig mange, spesielt i Norge, som betaler veldig mye for veldig lite trafikk for eksempel gjennom bannerannonsering.
- Økt medarbeidertilfredshet – det er mange som syns Sosiale Medier er gøy, aldri glem hva det gjør med produktiviteten til folk.
Mulighetene er mange, kalkulatorene har ikke forandret seg. Vi må regne på de riktige tallene.
En av mine påstander om deltagelse i Sosiale Medier:
“Forsikring mot negativ omtale i Google – kontroll over dine merkenavn og produkter.”
Den korte forklaringen på hva jeg mener er at Facebook, Linkedin, Naymz, Slideshare, video fra Youtube, Slideshare, bilder på Flickr, Blogg, Twitter, Friendfeed osv osv alle har det til felles at de rangerer veldig godt i Google. Det andre de har til felles er muligheten for å opprette nærmest akkurat det innholdet du ønsker. Dermed er alle ingrediensene på plass for å ta bedre kontroll over online omdømme.
Tidligere var det kanskje mulig å kontrollere 2 av 10 på søk etter ditt merkenavn. Nå derimot er det fullt mulig å være redaktøren for samtlige av de 10 resultatene som dukker opp på førstesiden i Google. Dersom onde tunger eller faktiske forhold blir indeksert av Google og dermed dukker opp som treffresultater vil de måtte kjempe betydelig mer for å i det hele tatt bli lagt merke til. Dersom de rangerer som nummer 11, 12 osv så er det nesten det samme som å være usynlig.
Det er særdeles få som leser forbi førstesiden og dermed kan tilstedetværelse i sosiale medier fungere utmerket som en forsikring mot negativ omtale i Google.
Dette er ganske upresist og støtter ikke din påstand om at bruk av sosiale medier gir «forsikring mot negativ omtale». Som dere i Metronet vet svært godt, krever det mye arbeid å rangere høyt på Google, og det er nærmest umulig å påse at man er tilstede på hvert eneste søkeord/uttrykk. Jeg vil tro at dersom en aktør klarer å plastre hele forsiden i Google på et søkeuttrykk, har de brukt svært mye krefter på å kneble uttalelser som bør komme fram. Det er praktisk umulig å drive «sensur» (jeg tror ikke at du mener det, men sensurbegrepet er det nærmeste jeg kommer i farta) eller redaksjonell desking av Google.
Og er det egentlig ønskelig?
Å selge inn SM som en garanti mot negativ omtale er rett og slett å love mer enn man kan holde. Dersom en virksomhet blir utsatt for en massiv negativ kampanje på nett, vil dette skje feks i Twitter – som svært raskt kan føre til at omtalene dukker opp på Google. Mer vanlig er kanskje diskusjonsforum osv der brukere diskuterer produkter, og da kan mange synspunkter komme fram som ikke nødvendigvis er positive.
Google for eksempel «stormberg dårlig kvalitet». Det hjelper ikke at Stormberg er flinke til å blogge og bruke sosiale medier. Her er det fortsatt kritiske røster. Her er det ingenting som skaper branner hos Stormberg. Men det som kommer tydelig fram er at negativ omtale og kritikk kan være *positivt* – fordi andre brukere tar til motmæle og blir ambassadører for produktet.
Det som er gull for Stormberg er *îkke* at de har noen «forsikring». Ingen har det. Det er derimot at de gjennom konstruktiv bearbeiding av sosiale medier klarer å engasjere brukermassen sin på en positiv måte.
Negativ omtale og kritikk er hverdagskost for alle virksomheter. Web gjør det mer synlig, og sosiale medier gjør det om mulig enda mer opp i dagen: Se for eksempel boka «Radical Transparency» om brand management i en digital verden.
Jeg tror min konklusjon er at å love noen som helst garanti er å love mer enn man kan holde, og dere vil bli tatt på det i lengden. Å omformulere det til å si «Bedre kontroll over ditt digitale omdømme gjennom overvåking av merkevaren i Google», er langt mer konstruktivt og er i tillegg et salgsargument.
Det er stor forskjell på en forsikring og en garanti.
Når man kjøper bilforsikring, er det ikke dermed sagt at ulykken ikke kan være ute.
Forsikring og garanti er egentlig to sider av samme sak. En forsikring impliserer at du mottar en gjenytelse dersom noe skjer som er dekket av forsikringen (feks innboforsikring). En garanti sikrer deg ved å tilby visse ytelser når noe uforutsett hender, og er en «forsikring» som gis implisitt i et produkt. Som regel er en forsikring mer omfattende enn en garanti.
Jeg er enig i at det er tolkningsrom for disse utrykkene. Det er derimot tvilsomt om *kundene* opplever det som noe annet enn en garanti når dere bruker ordet «forsikring» i denne sammenhengen.
Ordet forsikring burde kanskje vært omkranset med anførselstegn i innlegget
«Conversation is king. Content is something to talk about» (credit: CEO of Farfar).
Tormod Guldvog: Omdømmekontroll går mye på å delta i diskusjonen og ikke bare la påstander ligge ubesvart på Internett. imho
Tiger Woods EA sports glitch video: http://www.youtube.com/watch?v=FZ1st1Vw2kY
Tror ikke det er mange som google Tiger Woods 09 glitch som sitter igjen med et negativt inntrykk av EA etter denne filmen.
Pingback: Hvordan tjene penger på sosiale medier | sodean