Metronet

I dag er det ett år siden jeg logget meg på Metronets firmablogg. Det har skjedd mye på et år, den sosiale boblen fortsetter å vokse og integreringen av sosial teknologi endrer hvordan vi kommuniserer og samhandler med hverandre. I dette blogginnlegget vil jeg se på noen av endringene som har skjedd (fortrinnsvis på Facebook) og hvordan det påvirker deltagelse og adferd basert på egen erfaring som 22 åring og hjelp av mine Facebook-venner.

Så hva har skjedd siden sist i min Facebook-verden:

• Over 100 nye Facebook-venner rikere
• Liker flere enn 100 nye Facebook-sider
• Fått 15 nye familie medlemmer (tanter og onkler) på Facebook
• Jeg har fortsatt med meg Facebook på bussen, i sengen og på jobb

Sosial tilhørighet 

I mitt første blogginnlegg skrev jeg at «Facebook fungerer som en informasjonsplattform og er et springbrett til sosial deltagelse utenfor den virtuelle verden». Gjennom sosiale nettverk er det enklere å nå ut til større masser eller identifisere segmenter gjennom våre online-profiler. Vi kan lettere organiseres på nett før vi samles Face to Face i den virkelige verden. Nye sosiale funksjoner som Facebook sosiale grupper og Facebook Places omfavner akkurat dette og endrer måten vi kommuniserer og møtes på.

Gjennom Facebooks sosiale grupper samles vi i lukkede og åpne grupper for å chatte, diskutere, sladre, «show off», lage eventer og flørte. Personlig har jeg blant annet grupper for «Storfamilien», studiegjengen, kollegaer og andre mer fagrelaterte. Gruppene har ulike funksjoner basert på at jeg har ulike relasjoner med personene i livet. Istedenfor å ringe hverandre, sende SMS eller sende mail lager man tråder av kommunikasjon inne på Facebook-gruppen hvor alle blir oppdatert samtidig på hva som skjer.

Sosial mobilisering

Grupper er en indikasjon på tilhørighet, hvem vi omgås med og hva vi står for. Facebook er en arena for samhandling og blant annet kan jeg trekke frem nettverket Høye Hæler som i mai fikk mye omtale i media. Høye Hæler henvender seg til kvinner som ønsker å være med på utvikle samfunnet i en positiv retning. Gruppen har nå 227 medlemmer på Facebook og er et eksempel på hvordan kvinner samles og mobiliseres via sosiale medier med formål om å løfte hverandre frem, øke egen selvrealisering og påvirke samfunnet.

Kristine has checked-in at…

Ved bruk av Facebook Places kan vi nå fortelle hverandre hva vi gjør og hvor vi befinner oss i verden. Funksjonen fungerer på en måte som et status symbol, «se og blitt sett», hvor man sjekker inn på konserter, destinasjoner, kafeer, utesteder som man ønsker å bli assosiert med. I den sosiale verden sender man et signal om «her er jeg» sammen med X. Facebook Places har også en sosial effekt da at man ønsker å dele opplevelsen sin med sine venner. Istedenfor å sende en melding kan man se at «Kristine just checked in at Stensparken»og i løpet av 10 minutter har det kommet ytterligere fem andre venner som vil nyte solen i Stensparken.

Sosiale endringer

På lik måte som man skifter klær etter sesongens trender, tilpasser sosiale medier seg seg forbrukere og vårt teknologiske samfunn. Det er stadige nyheter om nytt Facebook design og nye funksjoner som tilpasses plattformen.

I boken The Shallows forklarer Nicholas Carr hvordan internett har forandret måten vi tar til oss og absorberer informasjon. Vi er sultne på informasjon og lengter etter å sjekke mail, Facebook og Google selv når vi er borte fra datamaskinen. Nyhetsbildet har endret seg og informasjon kommer ofte raskere via Facebok og Twitter som igjen blir brukt som referanser i artikler. Vi deler det som skjer rundt oss til en hver tid gjennom bilder, linker, video, chat, kommentarer og «likes».

Jeg er fortsatt avhengig av å «face», «twittre» og «bare Google litt» og mye tyder på at flere på min alder «lider» av det samme. «Like» har blitt et dagligdags ord og brukes ikke bare på Facebook men i virkeligheten. Man ser også at det digitale og sosiale universet endrer offline kommunikasjon. TV-reklamene integrerer like-knappen i budskapet sitt og radio reklamene overstrømmes av ord som tweet tweet som en henvisning til at dette er noe som er verdt å få med seg.

Sosiale roller og deltagelse

Graden av deltagelse i de sosiale mediene vil variere basert på alder men mest av alt behovet for sosialisering. Våre sosiale behov definerer hvilke rolle vi har i de sosiale nettverkene hvorav noen har behov for status og ytre sine meninger, mens andre ønsker bare å være med som tilskuer eller observatør. Så hvilke behov har en 22 åring når man bruker Facebook?

I ekte Facebook-ånd laget jeg en gruppe for å høre hva mine venner gjør på Facebook og hente litt inspirasjon. Ved bruk av Facebook Question lagde jeg en mikro-undersøkelse hvor spørsmålene er basert på modellen The Social Technographic Ladder. Den viser i hovedsak graden av deltagelse og hvordan man adopterer den sosiale teknologien, på bakgrunn av syv ulike brukerroller; fra inaktiv, tilskuere som har profil men svært lite aktiv til kritikere som diskuterer temaer og kreatører som publiserer eget innhold eller deler linker.

Jeg spurte omlag 55 stykker (henholdsvis 89 til 87 modeller) omtrent på min alder hva de bruker Facebook til, slik ble resultatet:

Undersøkelsen er ikke representativ for alle 22 åringer, men gir en indikasjon på hvordan mine venner bruker Facebook. Det som fikk flest stemmer er ikke overraskende «kommenterer på venners bilder og status», og de aller fleste som svarte dette delte også linker, bilder video samt lager grupper og eventer. Dette segmentet kan defineres som konverserer(conversationalists) eller kreatører.

Det er få som oppgir at de diskuterer aktuelle temaer, noe som er mer utbredt på andre sosiale plattformer og heller i en lukkede grupper og forum. Poking er ikke lenger like kult, flere bruker Facebook som søkemotor og mange lager avtaler om å treffe venner. De fleste sjekker inn på Facebook hjemme og jobb, men også på kollektiv transport og ute på restauranter og kafeer. Selv om flere liker å orientere seg om hva som skjer i samfunnet, aktuelle tilbud fra bedrifter på Facebook er det fortsatt venner og våre sosiale opplevelser som er det essensielle og drivkraften for å være på Facebook.

Oppsummert vil jeg si at Facebook fortsatt er en viktig del av vår sosiale hverdag og er med på å redefinerer hvordan man:

Jeg er 22 år og kan ikke leve uten Facebook, iPhone og pesto.

Helt tilslutt vil jeg takke alle som følger oss på bloggen, for kommentarer og at dere deler deres synspunkter.