Hvordan bruker en 21 åring Facebook?
Kristine Dalene logger på, første dag i ny jobb som rådgiver i sosiale medier i Metronet Norge. Etter å nylig ha fullført en treårig bachelor i merkebygging og reklame på Markedshøyskolen er jeg spendt på hva arbeidslivet har å tilby. Jeg gleder meg!
De fleste 21 åringer har vokst opp i en teknologisk verden hvor mobiler og laptopper er selvskrevene leketøy i hverdagen. Flere og flere lever i en sosial boble omringet av blogger og sosiale nettverk som kontinuerlig oppdaterer og twittrer nyheter og personlige statuser. Selv om nettsamfunn som Facebook bare er seks år gamle er deres innflytelse så stor at det er vanskelig å forestille seg en verden uten dem. En rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Norsk mediebarometer 2009 viser at 70 prosent innenfor aldersgruppen 16 til 24 år bruker nettsamfunn daglig. Dette er den desidert største aldersgruppen som bruker mest tid i de sosiale nettsamfunnene. Statistikken er også forventet å vokse i løpet av 2010.
Bruk av Facebook har for mange blitt en dagligdags rutine. På lik måte som å drikke kaffe og lese avisen om morgenen, logger man på Facebook for å se hva som har skjedd de siste timene. Med internett i lommen er man tilgjengelig 24/7 og man tar med seg Facebook på bussen, i forelesning, på jobb og i parken. Nettsamfunnet har nærmest blitt en godkjent unnskyldning for å ikke ta oppvasken eller rydde. Mange bruker det også som en måte å koble av når man leser til eksamen eller sitter i en kjedelig forelesning.
Tilhørighet og deltagelse
Så hva er det man egentlig gjør i dette sosiale nettsamfunnet? Mennesker er forskjellige og har ulike behov. Graden av deltagelse i aldersgruppen vil variere, allikevel er det noen sentrale fellestrekk som går igjen. På bakgrunn av personlig erfaring, dialog med venner og observasjoner er det noen av gjøremålene som blir satt høyest;
1) Orientere seg om hva som skjer blant venner
2) Kikke på andres profiler og bilder
Disse gjøremålene krever liten deltagelse og dekker behovet om å holde seg oppdatert med hva som skjer blant vennene dine . I det offentlige rom ville dette vært en ekstrem form for ”stalking”, men i et sosiale nettverk er det ingen som registrerer at du sitter og ser på bildene til drømmemannen din. Disse gjøremålene viser hvor viktig det er for mennesker å føle tilhørighet av noe. Vi følger med på hva andre gjør for å ikke bli utelatt i det ”nye samfunnet”.
Det finnes andre måter å bruke Facebook på, men det krever større deltagelse. Gjennom personlig statusoppdateringer forteller man venner og bekjente hvor man befinner seg i verden. Man kan også vise alt det kule man har gjort i sommer ved å legge ut nye album og bilder. Facebook fungerer som en informasjonsplattform og er et springbrett til sosial deltagelse utenfor den virtuelle verden. Man lager eventer og inviterer venner til bursdager og vorspiel eller større arrangementer. Flere og flere merkevarer og bedrifter har også slengt seg på denne trenden og bruker Facebook til å informere om salg, produkter og tjenester. For mange har Facebook blitt en viktig kilde til å innhente informasjon. På lik måte som vi googler, ”facer” vi for å finne venner og merkevarer gjennom å søke i søkefeltet øverst på siden.
Online identitet
Facebook gjør det mulig for personer å definere seg selv ikke bare gjennom ens nettverk, men også gjennom personlige interesser og bilder. Profilen din er en kollasj av hvem du er, hva du liker og ikke liker. Vi blir ”fans” av merkevarer fordi de forteller noe om hvem vi er og gir oss en mulighet til å komme i dialog med andre mennesker med felles interesse. Facebook har blitt det nye ”kan jeg få tlf nr ditt ?”. Mennesker blir først venner på Facebook også møtes man etterpå. Tiden man bruker på Facebook kan for andre generasjoner sees på som unyttig tidsfordriv. Men for en 21 åring gir deltagelsen en følelse av at man er del av et viktig samfunn hvor man kan dele innhold, meninger og holdninger med ekte mennesker.
På mange måter kan man betegne Facebook som ”syklubben” på nett. Hvor vi har byttet ut strikkepinner og kaffekopper med applikasjoner, bilder og ”pokes” .
Facebook är inte en bra kanal eller ens bra exempel för personlig varumärkesbyggning på webben, då den bygger på status genom kvantitet iform av aktivitet, vänner, uppdateringar. Det kvalitativa innehåller på facebook är uteslutande en minoritet av totala individuella profilen.
Att tala om generationsklyfta, där den äldre inte vet vad personlig varumärkesbyggning, facebook etc innebär, fungerar, utnyttjas är verkligen ute på djupt vatten. (i tillägg kolla vad facebooks medelålder ligger på, inte är det 16-20åringar iaf).
Fråga hur många chefer, högre uppsatta personer varför de inte använder facebook? Jo, för att den underbygger det personliga varumärket (och enligt vissa individen i sig).
Digital varumärkesbyggning (personlig eller icke är utan betydelse) handlar om icke-linjär kommunikation, den semantiska delen av kommunikation, realtidsinformationsflödet.
Visst, 21år och en bachelor i varumärkesbyggning, wtf, se dig om i världen lite, läs traditionella kommunikation/media modeller/teorier. Metronet måste väl ändå kunna leverera bättre än detta?
(vem menar då detta? tillhör generation «X» själv, master inom kommunikation)
Gratulerer med ny jobb Kristine!
Rimelig streng kommentar fra anonyme Hans her må jeg si. Kristine gjør tross alt ikke annet enn å fundere rundt egen og sin omgangskrets sin hverdag på Facebook.
Du (Hans) kommer derimot med et par påstander. for eksempel:
«Facebook är inte en bra kanal eller ens bra exempel för personlig varumärkesbyggning»
Hvem er du som kan konstatere at Facebook er en dårlig kanal? Har du belegg for det? Hva er i så fall en god kanal? Hvor mener du man kan drive med personlig merkevarebygging på nett?
Jeg vil slenge frem en påstand om at kanalvalget er sekundært i viktighet. Primært ligger en god strategi, med god konseptualisering og utførelse.
Til slutt syntes jeg det fremstår som relativt usympatisk å rakke ned på andre med retorikken «jeg er eldre enn deg og har lengre utdannelse». Hadde du kommunisert dine meninger på en annen måte, ville dette vært overflødig. Flere av poengene dine er jo relativt solide, men blir overskygget av din tydelig nedlatende holdning.
(hvem er jeg? godt spørsmål egentlig… får tenke litt på det).
Den er nok ingen tvil om at syklubben er i ferd med å dø ut, og sladder dyrkes idag av hundrevis av sydenbilder på facebook.
Personlig trives jeg godt i denne facebook eraen, som en ganske passiv bruker. I tre år har jeg hatt en fulltidsjobb ved siden av heltidsstudier og for min del har det vært lite til tid catching up med venner og bekjente, for ikke å snakke om det å bygge nettverk. Veldig få av mine venner er noe særlig aktive på facebook, men jeg skal ikke undergrave hvor viktig det har vært å ikke være helt blank på hendelser i deres liv.
Uten å ha noen direkte tall på det så vil jeg påstå at de fleste «chefer, högre uppsatta personer» under 30, har en facebook profil. Det at en facebook-profil «underbygger det personliga varumärket» som sjef (altstå overordnet) er muligens sant, banalt sett, i den form at en sjef har en profil på lik linje som oss andre dødelige (uten admin rettigheter). Men dette viser seg å heller være en positiv ting i nye ledelsesformer, noe vi vil se mye mer av i fremtiden.
Største styrken til facebook for meg er kanskje at tiden på å stifte bekjentskap til nye mennesker synker drastisk ved å bruke et par minutter på deres facebookprofil. Om dette er bevisst personlig merkevarebygging, der bildene som er lagt ut er høy chablisføring på seilbåter i karibien eller backpackturer i thailand, er høyst urelevant.
Det er sjelden og lenge siden jeg brukte tid på anonyme kommentarer, uansett arena.
I dag skal jeg gjøre et unntak. Puste-med-magen-øvelsen ga ikke helt tellende resultat denne gangen.
Det var undertegnede som plantet oppgaven på Kristine sitt skrivebord da hun kom første dag på jobb. Handlingen hadde flere motiver:
Kaste
hunhenne «uti» på dypt vann – å blogge er kanskje ikke lenger en ekstremsport, men ikke alle tør å blottlegge seg med innlegg på nettet. Blogge hadde Kristine aldri gjort før.Hun skulle få en øvelse i deadline, draft klokken 12.00 publisering 14.00. Draftet var på plass 11.45 og blogginnlegget ikke langt over tidsfristen.
Hun skulle introdusere seg selv for kolleger, kunder og lesere i ingressen. På samme måte som vi tidligere har introdusert nye kolleger. I tillegg skulle hun naturlig få introdusere metronet for sine venner og kjente. Publisering på nett – deling på FB og heisann mange som aldri har vært her før. Alle potensielle fremtidige kolleger, kunder og nettvenner for organismen metronet.
Jeg var nysgjerrig på hva hun ville skrive under overskriften, «hvordan bruker en 21 åring Facebook» og tenkte flere med meg ville ha interesse av å lese det samme. Hun har tross alt over 1000 venner, jeg er 10 år eldre og har skarve 300 – (legg meg gjerne til).
Hun skulle lære seg mer om WordPress, et verktøy vi bruker mye og som er utbredt på blant kundene våre.
I dag skal hun få et innblikk i analytics og spesielt, det som rørte seg rundt hva hun hadde skrevet.
Innlegget isolert sett har hatt 416 unike lesere. Totalt 1456 minutter frivillig tilbrakt med brandet Kristine Dalene og Metronet. Snaut 40 har klikket på «like» og 10 personer har twitret om innlegget. Bra debut.
Så til det mest konkrete spørsmålet du stiller meg Hans.
- Metronet måste väl ändå kunna leverera bättre än detta? -
Svaret er nei.
Vi som skriver på bloggen skriver mest for å lære. Tror nesten jeg kan påstå at vi hadde fortsatt å blogge selv uten lesere. I går lærte Kristine masse bra som hun får bruk for i fremtiden.
Bloggen gir oss stadig flere nettvenner og nye oppdrag. Slik fungerer den godt som et markedsføringsverktøy og kanalvalg i vår branding. Vår strategi om å dele kunnskap og være gjennomsiktig som selskap gir avkastning.
Jeg avslutter med å takke deg for din kommentar Hans, den har gitt oss en mulighet til å fortsette opplæringen av Kristine med praktiske eksempler. Også håper jeg de fleste gleder seg til flere faginnlegg og deling av kunnskap her på metronetbloggen i tiden som kommer.
What a load of bollocks «Hans», are you that threatened you have to leave an «anonymous» comment and insult someone, coward!
I would say education and age has NOTHING to do with whether you will be good at Social Media and SEO for that matter. I run my own (successful I might add) agency in the UK, I have NO relevant education in Social or SEO, in fact not even in Marketing. Being good at something has everything to do with passion, wanting to succeed and obviously some intelligence and a load of common sense.
Kristine: don’t worry about this idiot, you will meet many of these morons in your career. I wish you all the best, not a bad first blogpost at all. All the best!
Gratulerer med ny jobb Kristine!! Ser frem til å lese flere innholdsrike blogginnlegg fra deg og dine kolleger:-)
Jeg støtter det meste av det som er sagt. Synes det er tøft av Metronet å kaste nyansatte ut på dypt vann, og like tøft av den nyansatte å ta utfordringen.
Selvfølgelig teller både alder og utdannelse. Kristine har en Bachelorgrad hun vil få glede av fremover, og andre har annen utdannelse.
Men erfaring hentes også fra andre steder, f.eks. det å skrive blogposter og se responsen. Det er forsåvidt der alderen kommer inn. Det er begrenset hvor mye man kan ha deltatt i når man er 21. Uansett hva det er snakk om. Dermed har man begrenset erfaring.
På den annen side så er nettopp den uvitenheten det som gjør at man stiller spørsmål ved alt det vi andre «vet at ikke virker» eller «vet at det bare er sånn». Spørsmål som gjør at vi som er eldre må tenke gjennom våre vedtatte sannheter på nytt.
Takk til @Theodor, @dD, @Lisa Myers, @Eric Larsen, @Edgar Valdmanis for hyggelige svar på bloggen. Det ble en spennende start!
Kristine likes this!
Gratulerer med første dag på jobb Kristine, jeg tenkte jeg skulle sende deg en gratulasjon på sms i går (slik vi over 21 år fremdeles gjør det…), men jeg hadde ikke nummeret ditt. Vi får faces (som faktisk noen sa til meg i helgen, også de yngre enn meg).
Har en kommentar til Hans om merkevarebygging på facebook. Mange snakker om forskjellen på «personlig» og «privat» på blogg, det samme vil jeg si gjelder din egen profil på facebook.
Jeg bruker aktivt facebook til å poste ting jeg mener beskriver meg selv, og hva slags person jeg er, hva jeg er opptatt av og hva jeg selv synes er gøy eller interessant. Jeg «rydder» jevnlig i kontaktene mine fordi jeg ikke trenger å brande meg selv mot gamle klassekamerater 20 år tilbake i tid, hvis de selv ikke er spesielt aktive på facebook. Jeg er litt kynisk sånn sett, og sparer på «gode» kontakter som jeg vet har innflytelse innen de bransjene jeg selv er – eller ønsker å være en del av.
Jeg vil derfor si at jeg segmenterer merkevaren Aleksander Hoel til en gruppe mennesker som kanskje en gang i fremtiden har bruk for meg, eller jeg har bruk for dem, og via facebook har de fått et lite (eller mye, alt etter hvor mye jeg poster) inntrykk av hva slags person jeg er.
Hva tenker andre om «rengjøring» av facebookkontakter, brenner jeg broer ved å slette folk jeg ikke vil snakke med?
BTW: Kenneth, det heter henne ikke hun… jmf: Kaste hun “uti” på dypt vann – å blogge er kanskje ikke lenger en ekstremsport, men ikke alle tør å blottlegge seg med innlegg på nettet. Blogge hadde Kristine aldri gjort før.
Klokkeslettet på blogginnlegget mitt er tre timer for sakte. Metronet måste väl ändå kunna leverera bättre än detta?
Hans, först och främst måste jag ge dig ett tips, renskriv innan du publicerar.
Ditt inlägg var jobbigt att läsa p.g.a. dålig stavning och grammatik.
«Facebook är inte en bra kanal eller ens bra exempel för personlig varumärkesbyggning på webben, då den bygger på status genom kvantitet iform av aktivitet, vänner, uppdateringar.
Det kvalitativa innehåller på facebook är uteslutande en minoritet av totala individuella profilen»
Facebook ger individen en möjlighet, både i kvantitativ form (frekvens), men enligt mig mest signifikant genom den semiotiska sammansättning av symboliska värden man väljer att knyta till sig.
Sammansättningen blir inte bara ett vittne om ev. tekniskt eller praktisk kunskap (som i sig själv är varumärkesbyggande), men ett symboliskt uttalande på kapital.
Btw, jag tror du bör googla ordet «minoritet» innan du använder det igen.
«Att tala om generationsklyfta, där den äldre inte vet vad personlig varumärkesbyggning, facebook etc innebär, fungerar, utnyttjas är verkligen ute på djupt vatten. (i tillägg kolla vad facebooks medelålder ligger på, inte är det 16-20åringar iaf.)
Fråga hur många chefer, högre uppsatta personer varför de inte använder facebook? Jo, för att den underbygger det personliga varumärket (och enligt vissa individen i sig)»
I ovanstående citat understryker du mitt påstående om att man skapar ett symboliskt uttryck genom FB. Med det i betraktelse så förstår man också att det finns ett generations gap i uppfattningen av FB och dess symboliska signaler.
Kanske det snarare handlar om individuell symbolisk behärskning? Eller att FB har varierad legitimitet i olika generationer/samhällslag?
Så nej, jag håller inte med om att FB nästan enbart bjuder på en kvantitativ, sekventiell kommunikation. FB är enligt mig en starkt sociologisk präglad arena som i många avseende finner samma funktionsprinciper som i vårt analoga samhälle.
Mvh
Bachelorgrad i Merkevarebygging
Jeg vil vel si at i tillegg til å bli fan av ting for å vise hvem vi er og hva vi liker, så velger mange, inkludert meg selv, å «like» sider for å holde seg oppdatert på nettaviser, blogger og andre ting som oppdateres jevnlig.
Jeg er forøvrig også 21 år, men bruker ikke Facebook helt på samme måten som andre.
Jeg liker ikke Facebook-spill, men sender lenker til ting jeg tror venner kan være interessert i, og følger spillblogger og nyhetssider som Wired.
Grunnen til at jeg registrerte meg på Facebook i det hele tatt (det er vel tre år siden eller noe sånt) var events og deling av bilder. Det var rett og slett den beste måten å holde kontakten med de kontaktene jeg ikke hadde andre steder, og å dele bilder, invitere til fest, og sånne ting.
Desverre er det blitt litt irriterende med vage regler og sletting av grupper og fansider i hytt og pine, også er det dette med personverninnstillingene, og krav om å bruke ekte navn. (hvorfor trenger de det egentlig hvis de ikke skal bruke det til noe?)
Mange er irriterte på Facebook, men de fleste vet ikke engang hva de driver med, med tanke på personverninnstillinger og applikasjoner i hytt og pine.
Det blir bedre, men folk flest merker ikke at det er noe problem engang.
Pingback: Alltid på nett? | mellomstor.no
Jeg må nesten si meg (delvis) enig med første kommentator her. Dersom Metronet ønsker å fremstå som et seriøst kommunikasjons- og rådgivningsselskap er presisjonsnivået i innlegget langt under akseptabelt. Dersom dere skal fremstå som et miljø som bistår andre virksomheter med kommunikasjon på nettet burde basic norskkunnskaper være et minstekrav.
Det er ingen ting i veien for å kaste de nyansatte ut på dypt vann, men dersom dere velger å gjøre det må dere ikke vær redd for å fortelle hva de kan gjøre bedre til neste gang samt gjennomføre en grunnleggende kvalitetssjekk på hva som publiseres.
Hei Kristine,
synes innlegget ditt var knallbra, og jeg sitter igjen med et meget godt inntrykk av deg/Metronet. Litt motgang opplever alle som stikker hodet litt frem:).
Jeg tror vi står helt i startgropa hva markedsføring og sosialemedier angår. Har du noen tanker og ideer om hvor denne trenden er om 5-10 år?
På generelt grunnlag opplever jeg at suksess vil komme til den eller de som vet at;
«stien blir til mens du går» og at «…det gror ikkje mose på rullande stein».
Disse to ordtakene gir en fin definisjon på at man må være i endring, samtidig som ikke vet hva som kommer rundt neste hjørne.
Jeg tror dette gjelder spesielt innenfor den nisjen som du/dere jobber under.
Lykke til med jobben.
Mvh
Morten Magnusson