Digipott eller digiflopp?
(Artikkel trykket i Vårt Land 26. september 2009)
FOTBALLPENGER I CYBERSPACE
Når tre millioner kroner har en prislapp på en kvart million
2009 var året da Norges Fotballforbund sendte andeler av mediepengene ut i cyberspace. ”Hvor er egentlig cyberspace? Og er det trygt å sende noe som helst ut i cyberspace? Sånt blir jeg urolig av å tenke på.” Jon Bing hadde neppe funnet roen i lokalene på Ullevaal Stadion. Fordelingsnøkkelen i norsk fotballs digitalpott uttrykker bred kompetansesvikt. Enten det eller så er det et vellykket forsøk på å ta fra de fattige, for å gi til de rike.
Norsk Toppfotball, klubbene i Tippeligaen og Adeccoligaen, har sammen med Norges Fotballforbund blitt enige om å øke satsingen på digitale medier. Klubbene har oppdaget en ny arena og innsett at den nye markedsplassen ikke diskriminerer idretten – snarere tvert imot. Å innse er ofte et stort fremskritt.
Digipotten. Fotball-Norges nettfokus kommer til uttrykk i den lite omtalte Digipotten. Den består av penger fra fotballforbundet og utgjør 24,3 millioner kroner, hvorav 19,4 millioner allokeres basert på trafikk (besøk og klikk) på klubbenes nettsteder.
Fordelt på 16 klubber, dreier det seg isolert sett ikke om mye penger, men når de store får spise av matfatet, forsyner de seg grovt. Klubbene som kommer dårligst ut har neppe forstått rekkevidden.
Utgangspunktet. Alle de norske topplubbene opererer med egne nettsteder, der de serverer nyheter, resultater, terminlister, web-tv med mer. En informasjonsbank for spesielt interesserte, og journalister. Ved å stimulere klubbene til å investere i videreutvikling av denne kanalen, mener de å kunne høste lavthengende frukter og dyrke langsiktige frø.
Engasjement og salg. Klubbene kan utvilsomt bli flinkere til å utnytte nettets natur, både i rekrutteringsøyemed og av rene kommersielle interesser. Fotball engasjerer. Fotball får normale, voksne mennesker til å hoppe opp og ned i takt. Tenk hvilke handlinger vi kan stimulere til på internett, der trygge og potensielt anonyme forhold ligger til grunn. Fysiske butikker er dyre butikker. «Klikk her, tast inn kortkoden, og hent skjerfet sammen med billetten i skranken. God fornøyelse og hopp gjerne i takt med de andre om du vil.»
Fordelingsnøkkelen. Digipotten baserer seg på hvor mange unike brukere som er inne på klubbenes respektive internettsider (60 %), og hvor mange sidevisninger nettstedet har (40 %). En unik bruker betyr at selv om en besøker nettstedet flere ganger, blir man kun regnet som én i løpet av måleperioden. Sidevisninger er antall klikk inne på det respektive nettstedet.
Utifra de siste fem ukenes tall ser Pengetabellen slik ut:
Popularitetskonkurranse. Fordelingen bærer preg av åpenbare skjevheter. Differansen mellom første- og sisteplass tilsvarer prisen på to meget habile fotballspillere, i norsk målestokk. Med denne modellen bygges det oppunder en allerede skjev budsjettfordeling klubbene imellom.
De klubbene som klarer å levere et godt produkt, og får mange tilhengere, bør selvsagt ikke straffes for at de er flinke. Men fordelingen av fotballforbundets midler har vel aldri vært ment som en popularitetskonkurranse?
Aalesund kan kjøpe tre millioner kroner for en kvart million. Det er banalt enkelt å lure systemet.
La oss gjøre et lite eksperiment: Aalesund innehar en syvendeplass på Pengetabellen. Denne plasseringen kan de lett forbedre. På internett er det en smal sak å skape trafikk. Gjennom Google kan de eksempelvis kjøpe søkeord og klikk for 50 øre stykket. Det spiller liten rolle hvilke ord de kjøper. De kan grafse til seg trafikk til nettstedet fra alle kanter.
Hvis Aalesund hadde spandert 250 000 kroner på annonsering i Google, kunne de dermed toppet tabellen og tilegnet seg nesten tre millioner flere digipottkroner. Det tilbudet tror jeg de fleste sunnmøringer hadde slått til på, hadde de eid viten. Det er et lite nyansert regnestykke, men det lar seg praktisk gjennomføre.
Grensesetting. Av ulike årsaker har tre klubber – Vålerenga, Fredrikstad og Viking – fått dispensasjon til å inkludere trafikk fra supporternes eksterne debattforum. Det betyr at trafikk fra andre enn klubbens nettsteder, kommer med i statistikken. Tillatelsen forklares med at disse forumene har vært så godt innarbeidet. Klanens forum har altså mer legitimitet enn Oddranes og Kanarifuglenes. Etter mitt skjønn er dette teknisk, stilfull svindel. Hvem setter grensene, hvor?
Terra light eller uvitenhet? Jon Bing avdekker flere, elementære utfordringer med den digitale hverdagen, i Telenors reklamefilm. Utfordringer som også kommer til overflaten når man går Digipotten nærmere i sømmene. Det hersker en usikkerhet og uvitenhet omkring mediet. Enten det, eller så har broilerne i de store klubbene, kynisk gjennomført en Terra light mot de mindre privilegerte bygdelagene.
Lite solidarisk. I resten av samfunnet er det slik at de som har mest og tjener mest, bidrar mest. Mens det gjennom Digipotten er slik at de største lommene skal fylles først. Det varmer et internetthjerte å se digitalt fokus. Men når Digipotten skal evalueres og pengene telles opp etter sesongen, bør man vurdere andre stimuli. For noen av klubbene kan det likevel vise seg å bli hyggeligere å telle penger enn poeng.
For ordens skyld:
Så enkelt er det ikke, Jørgen. Du glemmer faktisk forutsetningene for digipotten.
Disse midlene ble tatt fra kompensasjonen som ble gitt klubbene for flytting av hjemmekamper for TV. Når kamper flyttes til søndag 20 og mandag 19 medfører det salgssvikt fordi barnefamiliene uteblir. Så kan det hende man vinner noen tilskuere på flytting til lørdag 16, men det oppveier ikke kostnadene flyttingen medfører.
I fjor ble Rosenborg kompensert med ca 700,000 pr hjemmekamp kamp som ble flyttet fra søndag 18. I år er det beløpet i overkant av 200,000. Med hele 13 flyttede hjemmekamper, har Rosenborg altså fått 6,5 millioner mindre enn de ville fått med fjiorårets modell. At klubben da får den største andelen av digipotten er bare rett og rimelig.
Men til tross for stor digipott: Den største, beste klubben med den beste medieavdelingen kommer dårligere ut av årets fordeling av tv-pengene enn fjorårets, til tross for at kun to hjemmekamper har fått avspark søndag 18.
Det er forutsetningene til fordelingen av midlene, og målevariablene til digipotten jeg først og fremst stiller meg kritisk til. Ikke hvorvidt kompensasjon på bakgrunn av andre faktorer burde være en andel av den.
Jeg føler vi drøfter to vidt forskjellige områder av temaet.
I mine øyne er det ingen tvil om at ingen visste helt hva de vedtok når disse reglene ble bestemt, og at det bør gjøres en del endringer i regelverket for å gjøre fordelingen mer rettferdig. Det har jo vært flere forsøk på juks, supporter aksjoner osv. Men hvis man ser på formålet med hele potten, så var det å øke kvaliteten på innholdet til nettsidene.
Som VIF supporter er jeg daglig innom nettsidene til klubben, og det er bemerkelsesverdig hvor mye bedre innholdet der er. VIF og flere andre klubber har økt budsjettene sine betraktelig, ansatt fulltidsmedarbeidere til å produsere innhold og nå går det nesten ikke en dag uten at det kommer nyheter. Ikke alt er kjempespennende men mye er det. Det er nyhter, og det er video. Ser du på listen over topp 3 her, så er det også topp 3 nettsider i kvalitet på innholdet. Og det må jo være poenget her. Så får heller reglene for fordelingen finpusses så det blir mer rettferdig.
Det har vært noen feilskjær, de ultra tabloide overskriftene som har vært brukt i annonser av flere klubber (også VIF) bør det sluttes med, men alt i alt så sitter jeg som supporter igjen med veldig mye mer informasjon om min klubb, og flere av de andres.