Optimalisering av profil

Først og fremst, hvorfor optimalisere? Fordi du har 10 plasser i Google og det en stor fordel for deg at du har kontroll over disse 10 plassene.

Tenk før du registrer deg

Navn og brukernavn er viktige felter og bør derfor være gjennomtenkt. Disse blir brukt flere steder i ettertid.

• Titletag på din profil = “Navn (brukernavn) on Twitter”
• Meta description på din profil = biografien din
• Twitter-adressen din = twitter.com/brukernavn

Er du i tvil, bruk firmanavn i begge feltene.

Followers

Hvor mange followers din profil har avgjør ikke bare hvor mange som får dine tweets, men også hvor mange intern-linker du får på Twitter. Ønsker du at din profil skal rangere godt i Google, må du ha interne og eksterne linker.

På kanten:

Hvis du vil ha spamboter som følgere kan du bruke hash-tagger som #sex, #poker, #webhosting, #seo eller trending topics i dine meldinger. (Dette tipset var ment som humor)

Lister

Twitter lar oss lage lister. Hvis din profil er nevnt i 20-30+ lister ser det ut som din profil har autoritet. Prøv å få din profil listet opp i så mange lister som mulig. Min teori er at de som leser slike lister er i follow-modus og derfor vil lister gi flere følgere.

Linker

Det er viktig å få innkommende linker til twitter-profilen din. Link derfor til profilen din fra alle sider du kontrollerer selv.

…Sist men ikke minst Geir Ellefsen (jeg har også en litt mer populær engelsk profil).

Dette var mine tanker om optimalisering av Twitter-profilen, har du noen gode tips? Del de gjerne på Twitter eller i under:)

Who, What, When and Where er beskrivelsen av Facebook Places. Det er en lokasjons-basert tjeneste som gjør det mulig å sjekke inn på fysiske steder (i virkeligheten) koblet sammen med vennene dine gjennom Facebook. Ved å bruke Places kan du dele opplevelsene dine med venner og legge igjen spor slik at andre kan se hva du gjorde; hvor, med hvem og når. Facebook places gjør det mulig å bevare gode minner og  “capture the moments” ! Facebook Places ble i forrige uke lansert i USA og ikonet er synlig på Facebook-applikasjonen for Iphone, men tjenesten kan ikke tas i bruk i Norge ennå. Det er usikkert når Facebook Places blir åpnet for bruk i Norge men i mellomtiden kan du gjøre som min kollega Arnstein og meg.

Sneak peek

I dag tidlig sjekket vi inn på Metronet Norge AS gjennom Facebook Places. Hvordan er det mulig? Facebook sperrer tilgang til Places basert på hvor de tror du er utifra den IP-adressen telefonen eller datamaskinen din har. For å lure Facebook til å tro at vi er i USA koblet vi oss derfor til den amerikanske VPN-tjenesten HotspotShield.com. Denne tjenesten gir deg på noen få sekunder mulighet til å surfe via deres amerikanske server og Facebook vil dermed tro du er i USA og døren til Places står dermed vid åpen.

Neste steg er å gå inn på Facebook Places på mobilen og “sjekke inn” på det stedet du befinner deg ved å legge til for eksempel Metronet Norge AS. Deretter blir du spurt om noen av Facebook vennene dine er tilstede slik at du kan “tagge” de på samme sted. Etter at man har sjekket inn blir statusen synlig for vennene dine i nyhetsfeeden og på din personlige profil.

Slik ser profilen til Metronet Norge AS ut på Facebook:

Placesfunksjoner

Utenom å tagge venner og skrive kommentarer var det overraskende lite å gjøre etter at man hadde sjekket inn. Metronet Norge AS ble plassert ved hjelp av GPS på Iphonen og visualisert på et kart. Det var også muligheter for å få direkte veibeskrivelse til stedet. Noe som jeg stusset over var at det ikke var en direkte link mellom Metronet Norge AS sin side på Facebook og statusen. Dette burde være noe som kommer.  Som Thomas Moen skrev i sitt blogginnlegg Facebook Places en lokasjonstjeneste folk vil bruke? består Facebook Places av tre hovedfunksjoner:

1. Sjekk inn hvor du er (matbutikk, kafe, jobb, restaurant, klesbutikk, etc. )
2. Informasjon fra venner som har vært der du er tidligere (kommentarer, bilder video, omtaler)
3. Notification når du er i nærheten av en venn (invitere en venn til stedet du er )

Disse funksjonene er ikke aktivert ennå, men når de kommer vil det kunne åpne nye dører for markedsføringstiltak for bedrifter og merkevarer. Facebook Places vil på samme måte som Google Maps være en viktig markedsføringkanal ettersom den synliggjør butikken, restauranten, kaffen og stedet du er for de som er i område. Dette vil være en unik form for merkebygging ettersom den knytter din merkevare opp mot ekte forbrukeropplevelser som blir delt gjennom Facebook-nettverket.

Fremtidens arena

En fremtidig videreutvikling kan være å koble Facebook Places med AR markedsføring- “Augmented Reality” eller “utvidet virkelighet” som det kan kalles på Norsk. Dette gjør det mulig for bedrifter å visualisere og bygge sin merkvare ved å plassere informasjons grafikk oppå virkeligheten. Denne formen for markedsføring er i Norge bare benyttet av Gule Sider Live gjennom deres mobilapplikasjon. Applikasjonen tilbyr et bransjehjul som kategoriserer søkene dine etter avstand og omtaler fra andre. Denne formen for sosialisering vil være verdifull for fremtidig markedsføring og dette vil være en viktig trend å følge med på videre.

Opplevelsen med Facebook Places var ikke direkte behagelig, men det var mye grunnet at vi var koblet opp mot et Amerikansk VPN nettverk. Tjenesten var veldig treg, men for nysgjerrige sjeler som liker å teste ting er dette en OK måte å gjøre det på.

For øyeblikket har ikke Places gitt meg et sted å gå, men forhåpentligvis vil dette endre seg etterhvert:)

Først en forklaring av hva Google Analytics legger i begrepene besøk og besøkende:

Antall besøk til ditt nettsted er det antall unike sessions startet av dine besøkende.

Det betyr altså at én besøkende ved ett gitt tidspunkt starter ett besøk til ditt nettsted. Det unike besøket telles som ett besøk inntil han forlater nettstedet. Dermed har du ett besøk og én besøkende. Dersom denne besøkende kommer tilbake til ditt nettsted, telles det som ett nytt besøk, men ingen nye besøkende.

Noen viktige ting å legge til i jakten på å forstå hva et besøk til en nettside er:

1. Dersom man i løpet av ett besøk er inaktiv i mer enn 30 minutter, for så å gjøre ting på nettstedet igjen, vil dette telles som to besøk fra én besøkende.
2. Én besøkende vil (i to år) være én besøkende (så fremt man ikke sletter cookien _utma i nettleseren sin).
3. Én besøkende eller ett besøk har ingenting med en person å gjøre.  Vi snakker hele tiden om den enkelte nettleseren på maskinen som har cookiene fra Google Analytics lagret*. I praksis betyr det at når www.baresko.no har trettifire besøk fra én besøkende (nemlig min hjemme-pc), har sannsynligvis (minst) 2 personer tittet på sko. Meg selv og min samboer Ida. Men vi blir altså én besøkende. En annen situasjon som kan oppstå er når man har to eller flere nettlesere installert (f.eks. Chrome og Firefox). Om jeg besøker nettstedet fra begge nettleserne, vil det være registrert som to besøkende, selvom det bare er én person.

Forstår du alt 100 % til nå, kan du lese videre. Hvis ikke må du lese fra starten av igjen.

Sporing av underdomener

Google behandler subdomener som enkeltstående domener, med alle de fordeler og ulemper det måtte innebære. Dette gjelder både for organisk søk og for webanalyse. Dette er faktisk ganske viktig at man vet, så jeg sier det igjen; Google behandler subdomener som enkeltstående domener, med alle de fordeler og ulemper det måtte innebære. Dette gjelder både for organisk søk og for webanalyse.

For det har seg slik at standardoppsettet til Google Analytics tar ikke hensyn til at du bruker underdomener! Om du bruker underdomener og installerer samme sporingskode får du to potensielt store feilkilder.

1. http://underdomene.hoveddomene.no vil bli en trafikkilde til http://www.hoveddomene.no. Dette ser du ved å se på trafikkilde-rapporten. Ligger underdomene.hoveddomene.no / (referral) der som en trafikkilde, har du ikke installert rett tillegg til skriptet.
2. Går man fra http://www.hoveddomene.no til http://underdomene.hoveddomene.no og tilbake til http://www.hoveddomene.no i samme session, vil man kunne generere to besøk fra to besøkende til http://www.hoveddomene.no. Selvom det skjer i samme session og defintivt er samme person som besøker begge steder.

Definerer du det som korrekt at en besøkende skal spores slik, er alt fryd og gammen. I tilfeller hvor man har et hoveddomene, med to separate underdomener som driver med vidt forskjellige ting, kan det godt tenkes dette er fornuftig. Dersom du ikke ønsker å få opp underdomenet som en trafikkilde, og heller ikke spore det som nye besøk dersom de surfer på tvers av underdomenene dine, må du inkludere funksjonen setDomainName i Google Analytics. I det nye asynkrone skriptet ser denne linjen slik ut:

_gaq.push(['_setDomainName', '.hoveddomene.no']);

Klikk her for mer informasjon om ferdige moduler for tilpasset analyticsskript.

Klikk her for informasjon om Metronets egne tilpasning av asynkront Google Analytics skript.

Klikk her for informasjon om Metronets egne tilpasning av det gamle Google Analyticsskriptet.

———————

*Les mer om Google Analytics sine cookier og hva de gjør her.

Det stilles selvsagt krav, og skal man bli hørt er det viktig man forstår demokratiets kollektive intelligens og deltagernes ulike roller i de sosiale nettverkene. Ja, gjennom segmenteringsverktøy vet vi hvem som er tilstedet, men hva er deres rolle og er noen viktigere en andre?

Sosiale behov

Så man deles opp basert på vår online aktivitet og behov. Min tidligere studievenn, Maslow, er kjent for sin behovspyramide som forklarer våre menneskelige behov. På topp tre regjerer behovene for sosialisering, status og selvrealisering. Disse aktiveres på den betingelsen at de nederste behovene for mat, drikke og sikkerhet er dekket. For de aller fleste som deltar i sosiale nettverk startet behovet med et ønske om sosialisering.

Ja, de fleste ønsker å sosialisere, men hvor skal man begynne og hvem skal man tilfredsstille? For mange er det er ikke alltid like lett å avdekke hvilke behov man faktisk har ved å delta i sosiale nettverk. Man hiver seg på den sosiale bølgen men kommer aldri helt i land. Flere har ikke funnet eller definert sin rolle i det digitale demokratiet og vi leser om at folk begår digitalt selvmord og utøver digitalt massemord av Facebookvennene sine fordi de ikke klarer å finne sin plass eller strategi i det interaktive samfunnet. Noen har nærmest fått et kall fra gud og blogger for harde livet, andre er fortsatt i utforskningsfasen.

Men trenger man en bestemt målsetting for å overleve i de sosiale nettverkene? Må vi være andre en oss selv?

For noen er det kanskje lett å la trangen for strategi overgå hvem du egentlig er og man blir det andre ønsker at man skal være. I noen virtuelle verdener lager vi ”fake” avatarer, men i sosiale nettverk som Facebook, Twitter og Linked er rollene våre bestemt av vår demografi og personlighet. Selv om vi befinner oss i en interaktiv verden, søker de fleste etter ekte mennesker eller merkevarer som gir av seg selv.

Sosiale roller

Charlene Li og Josh Bernoff forfattere av boken Groundswell illustrere de ulike brukerrollene gjennom ”The Social Technographics Ladder”. Modellen viser til roller fra ”Inactives til Creators” basert på gjøremål og graden av deltagelse i sosiale medier.

I en presentasjon fra Forrester blir de ulike rollen forklart slik:

Den inaktive er en person som verken lager eller konsumere sosialt innhold av noe slag. Behovet for sosialisering er ikke tilstedet og de velger derfor å ikke delta.

Spectators eller tilskuere er personer som er medlemmer i sosiale medier men er passive aktører. Deres deltagelse baseres på en ”bare se, men ikke røre” mentalitet. De kan beskrives som ”kikkere” og har som oftest et behov for å lese hva andre sier og orientere seg omkring hva som skjer blant venner.

Joiners eller følgere er medlemmer i sosiale nettverk ettersom de har et behov for å føle en sosial tilhørighet. Det er personer som blir medlem av interessegrupper og godkjenner invitasjoner og ”anbefalinger” fra venner. ”Følgere” er personer som liker ting som andre liker på Facebook eller Re-Twittrer andre på Twitter. Graden av deltagelse øker, men de er fortsatt passive når det gjelder å produsere.

Collectors eller samlere er mennesker som organiserer innhold for seg selv eller andre gjennom RRS feeds, tags og lignende. De har i større grad dekket behovet for sosial tilhørighet og har behov for å øke eget selvbildet og status. De søker gjerne etter nye venner eller etter kunnskap om et tema. Denne gruppen er enten selektive i det de samler på eller så ønsker de å samle så mye som mulig for å øke egen status og kompetanse.  

Critics eller kritikere har en aktiv deltagelse i de sosiale nettverkene og har behov for å fremme sine meninger og status . De kommenterer på andres bilder og tekster og diskuterer aktuelle tema med andre. Denne gruppen kan for eksempel oppretter motgrupper og er aktive i forum og på blogger.

Creators eller kreatører lager sosialt innhold og sprer det gjennom nettverket sitt i de ulike sosiale kanaler. Denne gruppen har et behov for å selvrealisere seg selv oppdaterer ofte sine sosiale statuser, skriver tekstinnlegg og er hyppige linkebyggere. De lager og inviterer til arrangementer, deler bilder og video.

Sosialt Samspill

De ulike brukerrollene kategoriseres etter hvilke behov man har. Jo, flere behov som er dekket og avklart desto høyere på stigen befinner du deg. Det vil si, at du produserer mer sosialt innhold. Heldigvis, er mennesker skapt forskjellig og derav innehar vi ulike roller.  Tenk deg en verden hvor alle de 500 millioner medlemmene på Facebook var kreatører og innholdsprodusenter. Innhold ville blitt til støy og demokratiet knust og det ville blitt en kamp om ”den som roper høyere en høyest” .

Så man kan stille spørsmålet er det noen som har viktigere roller en andre?

Personlig, tenker jeg både ja og nei. På lik måte som et fotballag er avhengig av at alle spillerne yter i sin posisjon på banen for å vinne kampen er sosiale medier avhengig av at de ulike deltagerne gjør sitt for at innholdsspredning skal forekomme og demokratiet fungere. Kreatørene vil selvfølgeig være store bidragsyter for at ballen med sosialt innhold i det hele tatt skal begynne å rulle. Bloggerne er avhengig av tilskuerne for at ting skal bli lest og merkevarer på Facebook er avhengig av ”joinerne” som liker deg. Twittrerne er avhengig av følgere og samlere som linkebygger og skaper spredning. Alle er vi avhengig av kritikerne eller motpolene for å flytte massene.

Sosialt destruksjon

I henhold til de nye trendene for sosiale medier ser man at sosiale nettverk prøver å segmenter brukere. Det opprettes nye nettsteder som Talent maven. Som Arnstein Larsen skriver i et blogginnlegg på TechTalk er ”dette et nettsted som tar sikte på å være et slags LinkedIn for folk i underholdningsbransjen”.  Jeg brukte 1 time av min dyrebare tid på å finne ut av hva mitt talent var for å kunne opprette en profil. Etter de knakende 60 minuttene var gått fant jeg ut av at Talent maven ikke er noe for meg.

God følelse?  Nei, jeg var mer skuffet og følte meg litt ekskludert. Men på samme tid litt lettet over at jeg ikke skulle bli avhengig av enda et nytt sosialt nettverk. Det som bekymrer meg litt med denne trenden er at folk vil gå banans og det vil utvikles nettverk for ”alle-vi-som-bare-liker-svarte-kattepuser.com”. Denne trenden medfører at vi må dele oss opp i mange ulike sosiale profiler for å kunne  være med på alt. Dette vil kanskje medføre at vi produserer mindre innhold og ja, vi vil bli mindre sosiale.

Trendene i de sosiale mediene vil være spennende og følge med på, men jeg tror det er en grunn til at Facebook har 500 millioner brukere og fortsetter å vokse. Hvorfor, jo fordi de omfavner ”alle” og ekskluderer ikke brukere. For at de sosiale nettverkne skal overleve er det viktig at rammene innefor det digitale demokratiet følges. Det vil være  essensielt å følge spillereglene, hvor blant annet ytringsfrihet, likestilling og deltagelse skjer på brukerens premisser. For merkevarer og markedsførere vil det være lurt å se på de ulike brukerrollene og hvordan de beveger seg og samhandler i det interaktive miljøet. Selv om noen er passive innholdsprodusenter betyr det ikke at de ikke følger med og de er fortsatt brikker på det digitale spillebrettet.

1. Idédugnad/brainstorming

Undervurder ikke effekten av en intern gjennomgang i bedriften for å finne søkeord. Mye vil være opplagt, men vi mennesker er heldigvis forskjellige og tenker derfor ikke nødvendigvis likt. Ved å komme opp med denne listen har du et utmerket utgangspunkt å jobbe videre med. Ønsker dere for eksempel å selge hvitevarer kan ordet ”kjøkken” kanskje være forlokkende, mitt tips er å konsentrere seg om det man faktisk ønsker å selge; kjøleskap, oppvaskmaskin etc.

2. Verktøy for trender og søkevolum

a. Google Søkeordverktøy

b. Google Insigt for search

c. Google Trends

a) Google Søkeordverktøy

Dette er et verktøy for å finne antall søk i Google. La oss spinne videre på firmaet som selger hvitevarer. For dem er kjøleskap og komfyrer det viktigste. La oss bruke Google sitt søkeordverktøy for å få svar på om vi har tenkt riktig i idédugnaden eller ikke.

Jeg ønsker her å sjekke volumet på ”komfyr”, ”ovn” og ”kjøleskap”.

Resultatene blir som følger:

Her kan vi se at vi får estimater på månedlige søk, samtidig som vi får opp forslag på andre søkeord.  Som sagt, dette er estimater som gir en god indikasjon, ikke absolutter. Nå vet vi hvilke ord vi bør konsentrere oss om, og vi fikk kanskje bekreftet eller avkreftet noen av søkeordene vi gikk gjennom i idédugnaden.

b) Google Insight for search

Dette er en tjeneste fra Google der man kan sammenligne søketrender. Du kan sammenligne søkeord, steder og tidsperioder. I tillegg er det mulig å filtrere på nettsøk, bildesøk, nyhetssøk, eller produktsøk.

Jeg ønsker å sjekke trender for søkeordene ”komfyr” og ”kjøleskap”.

Uvisst av hvilken årsak kan vi her se at det er en markant økning i søk etter ”kjøleskap” i august. Dette kan ha sammenheng med ferieperioden, og at mange kommer hjem til en god eim i hjemmet etter at kjøleskapet har ”takket for seg” ila sommeren.

Uinteressant mener kanskje noen, verdifull informasjon mener jeg. Kjører man f.eks AdWords-annonsering på ordet ”kjøleskap” ville min anbefaling her være å øke budsjettet i august.

Et eksempel der man kan se klarere trender, ”pinnekjøtt” vs. ”kjøttkaker”

Her kan vi se at det er klare trender å spore på de to søkeordene. Pinnekjøtt i rødt som har en økende interesse blant nordmenn (økende kurve fra 2004 til 2010) samtidig som det vises en klar indikasjon på at dette er julemat (klare ”topper” rundt juletider hvert år).

Google Insight for search finner man her: Google Insight for search.

c) Google Trends

Google Trends er et verktøy Google kom med for noen år tilbake, etter at Google Insight for search kom på banen anbefaler jeg å bruke dette, da man har flere valgmuligheter.

Google Trends kan du selv teste her.

3. Måling av internsøket

Her kan man få uvurderlig informasjon. Både være seg det å finne nøkkelord, men også hvordan siden din kanskje bør forandres mtp brukervennlighet og hva som er i fokus. Hvordan du setter opp dette kan du lese mer om i innlegget 3 ting du MÅ gjøre (dersom din bedrift har et nettsted).

Brukerne finner nettstedet ditt, men de finner ikke frem til det de er på utkikk etter. Hvis de ikke allerede har forsvunnet gjør de kanskje et siste forsøk på internsøket. Disse nøkkelordene må vi måle. Brukerne bestemmer, og finner ikke de varen/tjenesten på en annen måte enn gjennom internsøket må vi sette oss ned å jobbe med de ordene som går igjen. Skal man lage en egen side for disse nøkkelordene? Skal vi optimalisere for disse ordene i søkemotorene? Skal vi legge de til i AdWords-kampanjen vår? Spor internsøket ditt!

4. Autofill i Google

Ved søk i Google får du opp forslag mens du søker, autofill. La oss se hvordan det ser ut når jeg begynner å skrive ”kjøleskap”:

Som vi ser her har jeg begynt å skrive ”kjølesk..”. Kjøleskuff er visstnok noe folk er interessert i, så kanskje skal man lage en egen side på dette. . Google`s funksjon med autofill får brukeren til å tenke på andre alternativer og kan fort tenke at det hadde vært kult med isbitmaskin også.. Sjekk også disse ordene i verktøyene nevnt i punkt 2.

5. Google AdWords

Nå kan vi si oss fornøyd med grunnarbeidet og vi har funnet et utvalg søkeord. Det jeg anbefaler nå er å lage en adwords-kampanje for å se ”fasiten”. Bygg annonser og legg til dine utvalgte nøkkelord. La kampanjen gå i 30 dager for å få gode tall.  Gjennom Google AdWords vil man da kunne se eksakt antall søk det blir gjort for dine søkeord. Med Google Analytics på plass kan du også lese klikk, konverteringer, gjennomsnittlig tid på siden, fluktfrekvens etc.

6. Google Webmaster tools/ Google Analytics – Analysér og juster

Ved å installere Google Webmaster Tools på nettstedet har du ok tracking på resultatene, og kan følge de fra uke til uke. Her finnes det også en rekke andre verktøy, men er du ny på dette området er GWT absolutt å anbefale.

Deretter begynner jobben med å optimalisere for disse ordene. Høyere rangeringer på dine viktigste ord oppnår du gjennom bedre indeksering, forbedring av tekniske elementer, forbedringer av innholdet og gjennom gode innkommende linker.

Håper dette var nyttig for noen og håper videre at dere ikke slakter meg i kommentarfeltet, husk at jeg er en fersk blogger. Øvelse gjør mester så forvent å se flere innlegg utover høsten

Spådommen denne gangen gjelder visningssider i Google Maps. De aller fleste søk idag som inneholder en geografisk spesifisering vil gi en SERP som inkluderer Google Maps-oppføringer.

Utsnitt av SERP for søk på "Elektriker Finnmark"

Når slike kartoppføringer vises, har man to klikkmuligheter. Lenken markert med en orange firkant leder til firmaets nettside. Lenken markert med grønn firkant leder til kartoppføringen i Google Maps. Når et firma legger opp en oppføring i Google Maps, kan man legge inn en god mengde relevant informasjon, som åpningstider, parkeringsmuligheter, reklamevideoer, bilder. Dessverre er nok det mest kreative og innovative man kan gjøre antageligvis å gi den besøkende coupons. Ikke så vanlig i Norge, vil jeg tro…

Disse oppføringene i Google Maps får også en rekke tredjepartsinformasjon tilknyttet seg. Dette ser vi tydelig på en oppføring for et tilfeldig valgt hotell i Dublin (jeg har bodd på et par ganger og liker veldig godt – bedre enn de to andre jeg har bodd på).

Maldron Hotel Cardiff Lane (klikk for større bilde)

Som man ser hentes vurderinger fra forskjellige kanaler som Trip Advisor og også en del annen informasjon som er utenfor “eierens” kontroll. Dette er svært nyttig informasjon for en potensiell hotellgjest. Er omtalene gode og prisene overkommelige, er veien til booking kort for de fleste.

Så til hva jeg savner

Jeg savner langt mer fleksible tilpasninger for denne oppføringen. Google har fra før lagt til rette for enkle gratis nettsider gjennom Google Sites. Delvis modulbasert opplegg som gir litt triste, men fullt funksjonelle nettsider. Ved å la brukere (enkelt) tilpasse kartoppføringen sin i langt større grad, gir det uante muligheter for god brukervennlighet. Jeg nevner i priortert fleng (sett fra mitt ståsted):

• Muligheter for å gjøre bestillinger direkte i firmaets nettbutikk gjennom kartoppføringen.
• Muligheter til å sende inn skjema til firmaet gjennom kartoppføringen.
• Muligheten til å bestille hotellrom fra hotellets kartoppføring.
• Muligheten til å designe sin egen kartoppføring og flytte på modulene.
• Muligheten til å endre på farger og fonter tilpasset firmaets profilmanual.

Facebook har tatt denne type sider et steg videre. Nedenfor vises et utsnitt av Facebook-webshopen til NetCom.

Nettbutikken til Netcom i Facebook

Ikke så aller verst, eller hva?

Om Google hadde gjort det mulig for bedrifter i å langt større grad bygge ut sine mapsoppføringer, tror jeg de kunne vært inne på et spennende område. En ting er raskere call-to-action for store selskaper som NetCom, Radisson SAS og Norwegian. Et annet poeng er mulighetene for små bedrifter til å lage virkelig gode nettsider, uten å måtte bruke for mye tid og penger på å få sidene utviklet.

Hansken er kastet, Google. Tar dere utfordringen?

Bruk av andres varemerker i sin AdWords-annonsering har lenge vært et omdiskutert tema i vår bransje. Per i dag sier retningslinjene for bruk av varemerker i Google AdWords følgende:

Google ser viktigheten av varemerker. Vilkårene for AdWords tillater ikke at annonsører bryter åndsverksrettigheter. Annonsørene er ansvarlige for både søkeordene de velger å bruke til å generere annonser, og teksten de velger å bruke i annonsene.

Google tar påstander om brudd på varemerkerettigheter svært alvorlig, og som en tjeneste undersøker vi saker som tas opp av varemerkeeiere. Varemerker er territorielle, og gjelder bare bestemte varer og tjenester. Samme varemerke kan derfor ha ulike eiere i ulike land eller i ulike bransjer. Når Google behandler klagen, ber vi derfor varemerkeeieren om informasjon om hvor varemerket gjelder, og hvilke varer og tjenester det gjelder for.

Altså noe diffust. Realiteten har vært at dersom du har eid rettighetene til et navn eller ord (eks. firmanavn [Freia] eller spesifikt produktnavn [Post-It] ) kan eier av varemerke hindre andre annonsører å bruke dette ordet som søkeord eller i annonsetekst.

I USA (og en rekke andre land) har imidlertid ikke retningslinjene for varemerker omfattet søkeord. Annonsører har altså stått fritt til å velge hvilke søkeord de kan bruke, uavhengig av eierskap av eventuelle varemerker. For en tid tilbake, løsnet Google på varemerkereglene i UK og Irland, slik at de lignet mer på retningslinjene i USA, og dagens pressemelding fra Google opplyser om at tilsvarende regelendringer kommer til Norge og resten av Europa den 14. september i år.

Vi i Metronet stiller oss litt todelt til denne endringen. På den ene siden er vi imot utnytting av andres varemerker, og vi syns det er uetisk av annonsører å lure eller villede forbrukere i søkemotorer. Derimot mener vi at det å opplyse om konkurrerende produkter, i seg selv ikke nødvendigvis er villedende. Tvert imot er det til forbrukerens beste i mange tilfeller. Vi ser dette gå igjen i tradisjonelle medier, hvor annonser ofte blir strategisk plassert ved siden av omtaler av et konkurrerende produkt eller en tilsvarende tjeneste. Som skjermbildet fra finn.no under viser, ser vi at det forekommer der også:

Bildet viser en bruker som har klikket seg inn på en spesifikk Ford-modell (Ford Kuga), og Hyundai viser annonser for en bil som anses som en direkte konkurrent av denne spesifikke modellen. Den eneste forskjellen på dette skjermbildet og tilsvarende søkeordsannonsering på Google, er at i stedet for å skrive inn søkefrasen, klikker brukeren seg fram til det.

I korte trekk, tror vi ikke at denne regelendringen kommer til å ha stor innvirkning på “søkelandskapet” i Norge. Det er fortsatt uskrevne regler som gjelder imellom markedsførere, og vi tror at etikk og fair play vil hindre cowboy-tilstander blant annonsører. Men Google trer nå ut av sin rolle som politi, domstol og straffeutøver for slike saker, og frigir seg med det for en stor mengde arbeid de kanskje ikke følte seg pliktig til å utføre. Det vil nå være mer opp til hver enkelt annonsør som  opplever misbruk av varemerket sitt, å varsle om dette gjennom tradisjonelle kanaler.

De fleste 21 åringer har vokst opp i en teknologisk verden hvor mobiler og laptopper er selvskrevene leketøy i hverdagen. Flere og flere lever i en sosial boble omringet av blogger og sosiale nettverk som kontinuerlig oppdaterer og twittrer nyheter og personlige statuser. Selv om nettsamfunn som Facebook bare er seks år gamle er deres innflytelse så stor at det er vanskelig å forestille seg en verden uten dem. En rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)  Norsk mediebarometer 2009 viser at 70 prosent innenfor aldersgruppen 16 til 24 år bruker nettsamfunn daglig. Dette er den desidert største aldersgruppen som bruker mest tid i de sosiale nettsamfunnene. Statistikken er også forventet å vokse i løpet av 2010.

Bruk av Facebook har for mange blitt en dagligdags rutine. På lik måte som å drikke kaffe og lese avisen om morgenen, logger man på Facebook for å se hva som har skjedd de siste timene. Med internett i lommen er man tilgjengelig 24/7 og man tar med seg Facebook på bussen, i forelesning, på jobb og i parken. Nettsamfunnet har nærmest blitt en godkjent unnskyldning for å ikke ta oppvasken eller rydde. Mange bruker det også som en måte å koble av når man leser til eksamen eller sitter i en kjedelig forelesning.

Tilhørighet og deltagelse

Så hva er det man egentlig gjør i dette sosiale nettsamfunnet? Mennesker er forskjellige og har ulike behov. Graden av deltagelse i aldersgruppen vil variere, allikevel er det noen sentrale fellestrekk som går igjen. På bakgrunn av personlig erfaring, dialog med venner og observasjoner er det noen av gjøremålene som blir satt høyest;

1)   Orientere seg om hva som skjer blant venner

2)   Kikke på andres profiler og bilder

Disse gjøremålene krever liten deltagelse og dekker behovet om å holde seg oppdatert med hva som skjer blant vennene dine . I det offentlige rom ville dette vært en ekstrem form for ”stalking”, men i et sosiale nettverk er det ingen som registrerer at du sitter og ser på bildene til drømmemannen din. Disse gjøremålene viser hvor viktig det er for mennesker å føle tilhørighet av noe. Vi følger med på hva andre gjør for å ikke bli utelatt i det ”nye samfunnet”.

Det finnes andre måter å bruke Facebook på, men det krever større deltagelse. Gjennom personlig statusoppdateringer forteller man venner og bekjente hvor man befinner seg i verden. Man kan også vise alt det kule man har gjort i sommer ved å legge ut nye album og bilder. Facebook fungerer som en informasjonsplattform og er et springbrett til sosial deltagelse utenfor den virtuelle verden. Man lager eventer og inviterer venner til bursdager og vorspiel eller større arrangementer. Flere og flere merkevarer og bedrifter har også slengt seg på denne trenden og bruker Facebook til å informere om salg, produkter og tjenester. For mange har Facebook blitt en viktig kilde til å innhente informasjon. På lik måte som vi googler, ”facer” vi for å finne venner og merkevarer gjennom å søke i søkefeltet øverst på siden.

Online identitet

Facebook gjør det mulig for personer å definere seg selv ikke bare gjennom ens nettverk, men også gjennom personlige interesser og bilder. Profilen din er en kollasj av hvem du er, hva du liker og ikke liker. Vi blir ”fans” av merkevarer fordi de forteller noe om hvem vi er og gir oss en mulighet til å komme i dialog med andre mennesker med felles interesse. Facebook har blitt det nye  ”kan jeg få tlf nr ditt ?”.  Mennesker blir først venner på Facebook også møtes man etterpå. Tiden man bruker på Facebook kan for andre generasjoner sees på som unyttig tidsfordriv. Men for en 21 åring gir deltagelsen en følelse av at man er del av et viktig samfunn hvor man kan dele innhold, meninger og holdninger med ekte mennesker.

På mange måter kan man betegne Facebook som ”syklubben” på nett. Hvor vi har byttet ut strikkepinner og kaffekopper med applikasjoner, bilder og ”pokes” .

Ivrige som vi er på å teste ut nye funksjoner, har vi, som sannsynligvis en av de første AdWords-annonsørene i Norge, nå opprettet slike annonser for en av våre kunder, Baresko.no. (Disclaimer: flere av de ansatte i Metronet har eierandeler i Baresko.no.) Et bildesøk på f.eks. søkeordet Shox gir følgende resultatside på google.no:

Vår entusiasme over dette nye annonseformatet er blandet med noe mer nøkterne forventninger på konverteringer til disse annonsene. Vår antakelse er at modusen til brukere er noe annerledes når en søker etter bilder enn når en søker “normalt”, men vi håper og tror at vi blir motbevist før eller siden.

Det blir også spennende å se på kostnadsnivået her. Dersom det legger seg på lik eller lavere linje enn vanlige AdWords-annonser, vil slike annonser potensielt gi en god ROI med tanke på merkevareeffekten, samt potensielle fremtidige konverteringer. Alle oppsiktsvekkende resultater av denne testen vil bli publisert enten i kommentarfeltet på dette innlegget, eller som et eget innlegg, ved en senere anledning.

Endringene går i korte trekk ut på at fra og med februar 2011, plikter hver enkelt partner å opplyse om grunnleggende informasjon omkring prestasjon og utgifter forbundet med en annonsørs AdWords-annonsering.  Mer spesifikt inkluderer dette informasjon om totale annonseringskostnader, antall klikk mottatt og antall visninger på annonsørens annonse(r). Det er tydelig at Google har et ønske om at annonsører selv skal ha et bevisst forhold til kostnadseffektiviteten av AdWords som annonseringsplattform. Dette kan føre til at partnere som ikke leverer skal bli avslørt og valgt bort, til fordel for mer dyktige tredjeparts partnere (eller at annonsøren styrer sin egen annonsering).

Som medlem av partnernettverket, stiller vi i Metronet oss positive til disse endringene. Vi har alltid praktisert gjennomsiktighet og åpenhet omkring kostnader overfor våre kunder, og tilpasser rapporteringen ut ifra våre kunders ønsker og behov. Vi tilbyr alle våre kunder automatisk rapportering, manuell gjennomgang og nødvendige tilganger. I forbindelse med stadig økt fokus på webanalyse og rapportering, jobber vi kontinuerlig med utvikling av helhetlige, robuste  verktøy og API-løsninger. Dette vil ytterligere forbedre rapportmuligheter for våre kunder.

I byrå-verden har dette temaet vært kjernen til diskusjon en årrekke. Det blir spennende å se hvilke effekter implementeringen får, og hvordan  Google løser håndhevingen av dette, noe som foreløpig ikke nevnes i detalj. For ytterligere informasjon om de forestående endringene, har Google opprettet en kort FAQ omkring dette på AdWords hjelpesenteret (foreløpig kun tilgjengelig på engelsk).