Spådommen denne gangen gjelder visningssider i Google Maps. De aller fleste søk idag som inneholder en geografisk spesifisering vil gi en SERP som inkluderer Google Maps-oppføringer.

Utsnitt av SERP for søk på "Elektriker Finnmark"

Når slike kartoppføringer vises, har man to klikkmuligheter. Lenken markert med en orange firkant leder til firmaets nettside. Lenken markert med grønn firkant leder til kartoppføringen i Google Maps. Når et firma legger opp en oppføring i Google Maps, kan man legge inn en god mengde relevant informasjon, som åpningstider, parkeringsmuligheter, reklamevideoer, bilder. Dessverre er nok det mest kreative og innovative man kan gjøre antageligvis å gi den besøkende coupons. Ikke så vanlig i Norge, vil jeg tro…

Disse oppføringene i Google Maps får også en rekke tredjepartsinformasjon tilknyttet seg. Dette ser vi tydelig på en oppføring for et tilfeldig valgt hotell i Dublin (jeg har bodd på et par ganger og liker veldig godt – bedre enn de to andre jeg har bodd på).

Maldron Hotel Cardiff Lane (klikk for større bilde)

Som man ser hentes vurderinger fra forskjellige kanaler som Trip Advisor og også en del annen informasjon som er utenfor “eierens” kontroll. Dette er svært nyttig informasjon for en potensiell hotellgjest. Er omtalene gode og prisene overkommelige, er veien til booking kort for de fleste.

Så til hva jeg savner

Jeg savner langt mer fleksible tilpasninger for denne oppføringen. Google har fra før lagt til rette for enkle gratis nettsider gjennom Google Sites. Delvis modulbasert opplegg som gir litt triste, men fullt funksjonelle nettsider. Ved å la brukere (enkelt) tilpasse kartoppføringen sin i langt større grad, gir det uante muligheter for god brukervennlighet. Jeg nevner i priortert fleng (sett fra mitt ståsted):

• Muligheter for å gjøre bestillinger direkte i firmaets nettbutikk gjennom kartoppføringen.
• Muligheter til å sende inn skjema til firmaet gjennom kartoppføringen.
• Muligheten til å bestille hotellrom fra hotellets kartoppføring.
• Muligheten til å designe sin egen kartoppføring og flytte på modulene.
• Muligheten til å endre på farger og fonter tilpasset firmaets profilmanual.

Facebook har tatt denne type sider et steg videre. Nedenfor vises et utsnitt av Facebook-webshopen til NetCom.

Nettbutikken til Netcom i Facebook

Ikke så aller verst, eller hva?

Om Google hadde gjort det mulig for bedrifter i å langt større grad bygge ut sine mapsoppføringer, tror jeg de kunne vært inne på et spennende område. En ting er raskere call-to-action for store selskaper som NetCom, Radisson SAS og Norwegian. Et annet poeng er mulighetene for små bedrifter til å lage virkelig gode nettsider, uten å måtte bruke for mye tid og penger på å få sidene utviklet.

Hansken er kastet, Google. Tar dere utfordringen?

Google Webmaster Tools er et fantastisk leketøy i SEO-sandkassen, og noe man absolutt burde installere som default på enhver nettside. I likhet med GWT’s enda vakrere søster, Google Analytics.

Det er to måter å installere Google Webmaster Tools på. Enten ved hjelp av en meta kode man legger på nettsiden, eller ved å laste opp en generert html-fil. Deretter verifiserer man oppføringen, og voila, man har full oversikt over hvordan Google leser siden, hva den leser, hvordan du rangerer og ikke minst; hvilke sider søkemotoren ikke finner.

Men en idiotisk svakhet ved Google Webmaster Tools har vært at det tidligere ikke var mulig å gi flere personer tilgang til informasjonen. Hvis to personer skulle sett det, måtte man installert GWT to ganger. I Google Analytics kan man gi og ta tilganger så ofte man vil. Hvorfor dette ikke har vært inkludert i GWT, er altså et av få horn jeg har hatt i sida på Google? Men nå kan man endelig gi tilganger i Google Webmaster Tools.

Logg deg på Google Webmaster Tools, og klikk på den særdeles ulogiske linken “Bekreftet” for å få gi tilganger til andre.

Så bare legger du til den e-postadressen du ønsker skal ha tilgang sammen med deg. Personen du gir tilgang, logger seg da på sin egen Google Webmasterkonto, klikker på “legg til nettsted” og legger til den aktuelle nettsiden. så dumpes alle godsakene direkte inn her også.

Feil i Google

Som man kan se har ikke Google akkurat taklet æ-ø-å-problematikken helt i henhold. Jeg har selvsagt sett slik tegnsetting tidligere. Men da på en nettside, og gjerne i forbindelse med feil innstillinger i nettleseren eller feil koding av nettsiden.

Men i dette tilfellet har altså Google taklet én underside, nemlig forsiden, galt. Det rare er at det er ingen forskjeller, slik jeg kan se, på forsiden eller andre undersider på dette domenet. Det er ingen feil i kildekoden til nettsiden. Det jeg da antok var feilen var at på indekseringstidspunktet har noe gått galt. Enten fra Googles side, eller at undersiden hadde en feil ved indekseringstidspunktet. Men hvorfor har ikke dette blitt oppdatert? Feilen har ligget i SERP’en lenge nå. Mens feilen er ikke å se på nettsiden til denne kiropraktoren.

Så til det artige (i nerdeøyne). Jeg er ikke kjent for å gi meg så himla lett, akkurat. Så jeg henvendte meg først til Danny Dover i SEOmoz. SEOmoz er et av verdens fremste selskaper på søkemotoroptimalisering. Han svarte meg noe sånt som:

Nå har jeg brukt en god del tid på dette caset, og såvidt jeg kan se er det ingenting galt med nettsiden. Alt ser ut til å være i orden, og med mindre det er noe jeg ikke har fått med meg, ser dette ut til å være en glipp fra Google sin side. Det merkelige er at Google parser alt annet enn forsiden korrekt. Ta kontakt igjen om du finner ut av dette!

Med andre ord, han landet på samme svar som jeg hadde. Derfor tok jeg like godt kontakt med Matt Cutts. Han har ikke bare egen wiki-artikkel. Han er også Googles fremste (?) ekspert på organisk søk, og jobber til daglig i Search Quality Group i Google. I en godt beskrivende mail fra meg til han om problemet utfordringen, får jeg følgende svar:

I believe that page has some invalid utf8 in an alt tag. Matt.

Det er jo tydelig at han kanskje ikke har lagt sjela si i dette caset, men det er likevel ikke et svar jeg er tilfreds med. Det tok 2 sekunder for meg å forstå at det var et problem med tegnkodingen. Det snåle er at jeg ikke kan se tegnkodefeilen i “vår ende”.

Så, etter å ha søkt svar hos 4 eksperter (meg selv, kollegaer i Metronet, Danny Dover og til slutt Matt Cutts) spør jeg nå internettet:

Er det noen som kan forklare meg hva som har hendt her, og hvordan det kan rettes opp?

(Til kritikerne der ute, det finnes sikkert en masse blogger som allerede har skrevet om det. Jeg fant det (via Kristoffer) på Techcrunch. Og jeg vet også at Digi og har kommet meg i forkjøpet)

Hva er Google Goggles?

Google Goggles er en fantastisk nice-to-have feature. Den fungerer, dessverre for dere Iphone-addicts der ute, foreløpig bare til Android telefoner. Men heldig som jeg er, er jeg i besittelse av en første generasjons Androidtelefon som fungerer strålende for meg.

Jeg har flydd rundt på kontoret og tatt bilder av ting de siste 10 minuttene. Og jeg må si, det fungerer overraskende bra.

Hvordan klarer AttentionWizard å etterligne hva brukerne ser på?

AttentionWizard bruker meget avanserte AI (kunstig intelligens) algoritmer for å simulere hva brukeren ser og legger vekt på på en nettside ved første øyekast. Dette inkluderer bl.a. musbevegelser og fargekontraster.

AttentionWizard sine resultater skal være opp mot (og over) 75% korrekt sett i forhold til å sette sammen en fokusgruppe og følge synlighet og mus peker bevegelser på nettsiden. Etter endel testing syns vi det virker som verktøyet fungerer veldig bra.

I dette blogginnlegget viser jeg hvordan heatmapen generert av AttentionWizard for VG og Metronet. (Hvis en webutvikler hos VG leser dette og sitter på et “ekte heatmap” for VGs fokusgruppe, hadde jeg satt pris på om du tok kontakt slik at vi kunne få sammenlignet resultatet).

Heatmap for VG

Som du ser av bildet under, legger brukeren først merke til annonsen til høyre midt på siden, før blikket beveger seg opp til pilleboksen i banneren vaksineguiden.no, og videre ned på artikkelbildet midt på siden osv. (Jeg har lagt på større tall og piler i bildet for synlighetens skyld)

VG.no med heatmap. De varmeste områdene viser hva brukeren legger mest vekt på.

Det er ganske interessant å se hva brukerne først legger merke til. Og det er ikke alltid den øverste banneren som koster skjorta. Har du noe som står i kontrast med resten av siden vil det lettere bli lagt merke til.
Hadde toppbanneren hatt mer kontrast ville heatmappen sett annerledes ut.

Heatmap for Metronet

Fra heatmappen under ser vi at brukeren først legger merke til bildet mellom de to menyene, så videre til søkefeltet og blogg knappen, deretter ned til menyen under bildet, og videre til logoen i venstre hjørne osv.

Metronet.no med heatmap. De varmeste områdene viser hva brukeren legger mest vekt på.

Vi ser her at vi vil ikke ha problemer med å utheve enkelte budskap grunnet at vi har holdt oss til spesifikke farger og nyanser.

Situasjoner det kan være et nyttig verktøy

• I designprosessen av en ny nettside.
• Se nøyere på problematiske sider som konverterer dårlig.
• Se på eksisterende sider som skal redesidnes.

AttentionWizzard er for øyeblikket bare ute for betatesting, men hvem som helst kan søke om å bli en betatester hvor du da får 1 heatmap per døgn.

Ser man veldig teoretisk på problemstillingen kan man forsvare Google med at de vanskelig kan bryte lover om copyright da de ennå har til gode å publisere innhold på sin side (annet enn hjelpesenter og diverse turtorials for Googles hjelpeverktøy). Alt innhold man finner i Google lenker deg til eksterne kilder. Google er trafikkdrivende, og ikke trafikkhindrende. Hvis man ikke ønsker besøkende til sitt nettsted, forstår jeg ikke helt hensikten med å ha et.

Så helt uten egenprodusert innhold, har altså Google klart å vokse seg til en av tidenes største suksesshistorier. Men i sin marsj mot det kommersielle internettets tronstol, møter de på en del kritikk. Herunder altså endel kritikk for at de stjeler innhold fra andre leverandører. Rupert Murdoch er bare en av mange som klager sin nød. Dette har jeg svært vanskelig for å si meg enig i.

Google har aldri lagt skjul på hvordan man kan fjerne sitt innhold fra Google om man ikke ønsker det indeksert. Bruk av robots.txt er antagelig den mest vanlige måten å blokkere innhold, og hva Rupert Murdoch anbefales i denne artikkelen fra NewsWeek. Jeg er ikke 100 % enig i at dette er den minst humpete veien til Rom. Som videoen nedenfor viser, vil en robots.txt fil hindre Google i å indeksere innholdet. Men får nettsiden mange nok innkommende lenker vil URL’en kunne bli indeksert likevel.

Løsning for de som vil gjemme seg for Google

Det beste vil altså ikke være å legge opp en robots.txt fil som denne:

User-agent: *
Disallow: /

Når søkemotorene kommer til et nettsted, og finner en slik, vil de ikke indeksere innholdet ditt. Men på grunn av problematikken rundt innkommende lenker, er ikke dette den beste løsningen i mine øyne. Har man mange nok innkommende lenker kan Google indeksere siden din basert på dette. Vel og merke uten å vite eller fremheve i søkeresultatet hva siden din inneholder. Det beste vil være å la Google (starte å) indeksere nettstedet ditt. Men la det første roboten ser være følgende kode (ved å legge den inn i <head> koden, sammen med dine andre meta kommandoer hvis du har noen):

NoFollow / NoIndex i Google

Med denne kodesnutten sier du til Google at du ikke ønsker nettstedet ditt indeksert, og de vil utelate den fra søkeresultatet, uavhengig av antall innkommende lenker man har. Her er det litt viktig at det ikke ligger en robots.txt fil og blokkerer tilgangen. For med en slik robots.txt fil vil ikke søkemotorrobotene finne denne noindex-beskjeden.

Med en robots.txt fil kan altså siden bli indeksert, basert på innkommende lenker. En slik visning i Google kan ofte sees ved at visningen ikke har noen meta beskrivelse – kun en tittel og en URL.

Et internsøk har noen fantastiske nytteverdier;

1. For brukeren av ditt nettsted kan det være en kort vei til det de leter etter. Spesielt på store nettsteder, er det ekstremt brukervennlig å ha et velfungerende internsøk.
2. For webansvarlig kan det gi en pekepinn på hva brukerne er interessert i. Dermed kan dette presenteres i større grad på forsiden. Et godt eksempel er nettbutikker. Søkes det ofte etter et produkt, så legg det på forsiden, kanskje til og med på salg?
3. For webansvarlig gir det også en pekepinn på hva brukeren ikke finner intuitivt på siden. Dette kan også derfor være nyttig informasjon hvis man velger å restrukturere innholdet på nettstedet.

Tilbake til det konkrete tipset.

Klikk deg inn på oversikten over Nettstedsøk. Du finner den i menyen til venstre, under Innhold >> Nettstedsøk >> Søkeord. I denne rapporten vil jeg at du skal gjøre to endringer fra standardvisningen du blir presentert for (begge deler markert med rødt i figuren under). Velg Resultatvisning og % Søkeutganger under Resultat For Individuelt Søkeord.

Internsøk, sammen med % søkeutganger

Dette er altså bounceraten til søkeordene brukt i internsøket. Hvor mange søkte i søkefeltet ditt, for så å forlate nettstedet. De fant altså ikke det de var ute etter. Er søkeordet noe du ikke leverer, er høy % Søkeutganger helt ok. Er søket noe du leverer, bør du miste litt av nattesøvnen. Quickfixen er enkel; inkluder innhold som inneholder søkeordet, evt. sjekk om sporing av internsøk er satt opp korrekt.

Now go on, do your magic!

Først en rask forklaring. Med meningsfylte urler så mener jeg slike:

Det er fortsatt mange som operer med helt andre strukturer og formater. Se bare på denne:

1. Webanalyse

Spesielt vil jeg trekke frem innholdssegmentering og avanserte segmenter. Det er også enklere å definere mål når urlene er pene og forståelige.

2. Deling av urler på mail

Chat, meldinger på facebook, sms, skriftlig osv. Jeg med flere blir skeptiske dersom vi mottar lange rare urler på epost eller IM. Ikke alle har innarbeidet ctrl c og ctrl v i fingertuppene og dersom mailboksen din nekter å åpne nytt vindu, ja så har du en mildt sagt dårligere nettopplevelse enn hva du behøver.

3. Viral spredning i sosiale medier

Når jeg kommer over en url jeg har lyst til å dele med andre på Facebook eller Twitter eller andre Sosiale Nettverk så merker jeg at jeg rett og slett ikke “gidder” når urlene ser ut som hiroglyfer.

4. Jobbing med linker og ankertekster

Uansett hvilket verktøy du benytter for å jobbe med linker og ankertekster så er det enklere om du har urler som gjør at du kjenner igjen nettsidene dine.

5. Måle effekten av offline reklame

La oss si du er SAS og kjører en stor kampanje med spesialtilbud i aviser, magasiner og på radio. Da har du muligheten til å benytte en call-to-action i annonsene som henviser til f.eks www.sas.no/spesialtilbud. Hvis du er påpasselig med at denne landingssiden ikke er linket til eller tilgjengelig på andre måter direkte på nett så kan du måle ROI på din offline – markedskampanje. 1 million brukt, 10 000 besøk, 20 % konvertering, inntjening per konvertering på 1000,- så har du brukt 1 million og fått tilbake 2 millioner.

6. Søkemotorene vektlegger nøkkelord i url positivt for rangering

Totalt over 200 faktorer som spiller inn når plasseringene skal fordeles. Selv om urlene ikke er den viktigste enkeltfaktoren så hjelper det på, og ikke minst det gjøre mye annet seo-arbeid veldig mye enklere og mer effektivt.

7. Innkommende linker

Hvis Nadal kaller tennis et spill hvor; “you got to fight for every ball” så kan man lett beskrive kampen om førsteplassene i Google som en kamp for hver link. Gjør det så enkelt som mulig for alle som ønsker å linke til deg.

8. Brukervennlighet og avansert navigering

Dette med avansert navigering tror jeg vi kommer til å se stadig mer av. Det jeg mener her er at flere vil skippe forsiden og taste seg direkte inn til den siden som de vet informasjonen de er ute etter befinner seg på. For eksempel: www.trafikanten.no/rutetider eller www.oslokino.no/aktuellfilm

9. Det ser bedre ut – spesielt i Google

Det er en grunn til at urlene er mye brukt som virkemiddel for oppmerksomhet i Google Adwords annonsering, enten til å fremheve et nøkkelord eller som en call-to-action. Vi leser urlene og de gir en ekstra bekreftelse eller avkreftelse på at at treffresultatet er relevant for det du søker.

10. It just makes sense

Veldig mye på internett handler om linker og over har jeg diskutert noen av punktene som vil lette arbeidet med resultater. Et siste tips dersom du står foran valget om hvordan legge til rette for urler er å benytte deg av bindestreken for å skille ord. Google leser bindestreker som mellomrom og selv om du uttaler at de snart også har kontroll på underscore så er de ikke helt der ennå.

Test hvilket resultat i søkemotorene du liker best av Bing, Google og Yahoo

Nå kan du slutte å lure på hvilken søkemotor som er best. Denne blindtesten av søkemotorer anonymiserer søkeresultatet for disse tre søkemotorene, og gir deg ingen hint om hvilken søkemotor som ligger hvor. Farger på titler, URL’er og metabeskrivelser er nøytralisert. Etter at du har valgt din søkemotor, vil det komme frem hvem som er hvem.

Selv hadde jeg en rimelig stor spread på resultatene, artig nok. Andre ansatte var rimelig konsekvente i sitt resultat.

Ikke prøv å fall i fellen på å få “rett” da. Ikke velg det søkeresultatet du syns ligner mest på den søkemotoren du pleier å bruke. Velg den du syntes ga det beste resultatet.

Som en tommelfingerregel bør man unngå alle former for redirects. Nettopp fordi man bør lede brukerne til den siden de forsøker å besøke. Men noen ganger må man rett og slett redirecte. Man eier mange domener, man har lansert nye sider med ny URL-struktur, man har byttet firmanavn og dermed også nytt domenenavn etc. Listen er lang, og det handler om brukervennlighet. Ikke la dine besøkende komme til døde, ikke-eksisterende sider.

Men å bruke korrekte redirects er også viktig for din rangering i søkemotorene. Søkemotorene har et gitt antall sider fra ditt nettsted indeksert, med tilhørende URL-er. Hva skjer så om du endrer URL-ene dine? Dersom man ikke skal miste rangering og nåværende indeksering, må man benytte redirects. En nettleser vil oppdage slike koder, og automatisk sende besøket videre dit du “beordrer” det.

Redirects har vært en rimelig heftig diskusjon på nettet lenge. Spesielt gjelder dette områder som handler om rangering i søkemotorene (Google). For en ting er hvordan nettleseren tolker en redirect. En annen ting er hvordan Googlebot (Googles crawler) tolker den.

Som en oppsumering av dette blogginnlegget, tyder alt på at Googlebot liker en 301 redirect klart best. Det finnes mange forskjellige måter å gjennomføre en redirect på. Det er blant annet avhengig av hva slags server nettstedet ligger på og hva slags språk man programmerer nettstedet i.

Nedenfor finner du et forsøk på å forklare de forskjellige redirectene. Kom gjerne med innspill og eksempler på god/dårlig bruk av redirects.

300 Redirect – Gir deg flere valgmuligheter

Med en 300 redirect vil man kunne sette opp flere alternative veier man vil sende søkeren. Man kan altså “sortere” innkommende trafikk basert på forskjellige variable (eksempelvis språk), og redirecte besøket deretter. Man kan og presentere søkeren for en liste av alternative valg.

301 Redirect – En permanent flytting av innhold

En 301 redirect er den mest vanlige formen for videresending/viderekobling. Denne benyttes i de tilfeller hvor endringen er permanent, altså i alle tilfeller hvor du endrer på sidestrukturen eller endrer domenet ditt. Dersom man implementerer en 301 redirect korrekt (for eksempel ved bruk av en .htaccess fil) vil man også tilfredstille søkemotorene. Ved neste gjennomgang av nettstedet ditt vet crawlerne at ditt nettsted har nye URL-er.

Du vil altså, før søkemotorene har indeksert de nye sidene dine, unngå døde sider i søkemotorene, at innkommende lenker sender trafikk til sider som ikke eksisterer lenger og at direkte besøkende (fra bookmarks, referrals etc.) kommer til en 404-side. Etter en ny crawling av nettstedet, vil søkemotorene være oppdatert på dine nye URL-er. Man beholder verdien fra innkommende lenker, med denne metoden.

Vær oppmerksom på at det er en viss risiko med alle endringer, men at dette er den tryggeste og mest optimale måten å endre på sidene sine eller domenet, og samtidig beholde trafikk og rangering fra tidligere.

302 / 307 Redirect – En midlertidig flytting av innhold

En 302 (307 er mer eller mindre samme type) redirect skal benyttes når det er en midlertidig flytting, og når man ønsker at brukeren skal fortsette å bruke original URL. Denne brukes (dessverre litt for) ofte. Googlebot vil også fortsette å lete etter nytt innhold på den originale URL.

En redirect av denne typen har en svakhet. I motsetning til en 301 redirect får man ikke med seg verdien av domenet med på flyttelasset. Dvs. PageRanken til det opprinnelige domenet vil ikke føres videre til det nye domenet.

Det diskuteres i det vide og det brede om dette fortsatt stemmer, men gjør man en 301 er man i alle fall på den sikre siden. I prinsippet fungerer en 302 på mange måter som en 301, men Googlebot vil for eksempel fortsette å crawle gammelt domene for innhold med en slik løsning. Med en 301 redirect vil Google forstå at du har flyttet permanent, og slutte å crawle etter innhold på tidligere adresse.

303 Redirect – Når du vil unngå F5-fellen

Et eksempel der en 303 redirect kan være god, er ved utfylling av skjemaer on-line. Hvis et nettsted har et skjema som fylles ut, og man ender opp på en takk-for-utfyllingen side eller lignende, vil det ofte være en 302 redirect som ligger her. Problemet med dette, er at dersom siden blir refreshet (ved for eksempel at brukeren trykker på F5), vil man få innsendt enda et skjema. Dette unngås, om man benytter en 303 redirect.

305 Redirect – Ved bruk av Proxy server

En Proxy server er (i ekstremt kortversjon) et slags filter eller mellomledd mellom deg og den siden du vil besøke. Eksempelvis kan man for å få logge seg på intranettet til arbeidsplassen hjemmefra, benytte en proxy server. Dersom man har tillatelse til å nå nettstedet, benyttes en 305 redirect. Dersom man IKKE har tillatelse, vil man få opp en feilmelding, og evt. informasjon om hva som mangler for å nå frem.