Metronet

De aller fleste opplever at man ønsker å endre på nettstedet sitt. Kunsten er å gjøre dette uten å miste for mye. Endrer man URL’er vil indekserte sider i søkemotorene lede til døde sider. Innkommende lenker vi gjøre det samme. Hvordan unngår man da dette? Svaret er ved hjelp av redirects. Og disse er det flere av.

Som en tommelfingerregel bør man unngå alle former for redirects. Nettopp fordi man bør lede brukerne til den siden de forsøker å besøke. Men noen ganger må man rett og slett redirecte. Man eier mange domener, man har lansert nye sider med ny URL-struktur, man har byttet firmanavn og dermed også nytt domenenavn etc. Listen er lang, og det handler om brukervennlighet. Ikke la dine besøkende komme til døde, ikke-eksisterende sider.

Men å bruke korrekte redirects er også viktig for din rangering i søkemotorene. Søkemotorene har et gitt antall sider fra ditt nettsted indeksert, med tilhørende URL-er. Hva skjer så om du endrer URL-ene dine? Dersom man ikke skal miste rangering og nåværende indeksering, må man benytte redirects. En nettleser vil oppdage slike koder, og automatisk sende besøket videre dit du “beordrer” det.

Redirects har vært en rimelig heftig diskusjon på nettet lenge. Spesielt gjelder dette områder som handler om rangering i søkemotorene (Google). For en ting er hvordan nettleseren tolker en redirect. En annen ting er hvordan Googlebot (Googles crawler) tolker den.

Som en oppsumering av dette blogginnlegget, tyder alt på at Googlebot liker en 301 redirect klart best. Det finnes mange forskjellige måter å gjennomføre en redirect på. Det er blant annet avhengig av hva slags server nettstedet ligger på og hva slags språk man programmerer nettstedet i.

Nedenfor finner du et forsøk på å forklare de forskjellige redirectene. Kom gjerne med innspill og eksempler på god/dårlig bruk av redirects.

300 Redirect – Gir deg flere valgmuligheter

Med en 300 redirect vil man kunne sette opp flere alternative veier man vil sende søkeren. Man kan altså “sortere” innkommende trafikk basert på forskjellige variable (eksempelvis språk), og redirecte besøket deretter. Man kan og presentere søkeren for en liste av alternative valg.

301 Redirect – En permanent flytting av innhold

En 301 redirect er den mest vanlige formen for videresending/viderekobling. Denne benyttes i de tilfeller hvor endringen er permanent, altså i alle tilfeller hvor du endrer på sidestrukturen eller endrer domenet ditt. Dersom man implementerer en 301 redirect korrekt (for eksempel ved bruk av en .htaccess fil) vil man også tilfredstille søkemotorene. Ved neste gjennomgang av nettstedet ditt vet crawlerne at ditt nettsted har nye URL-er.

Du vil altså, før søkemotorene har indeksert de nye sidene dine, unngå døde sider i søkemotorene, at innkommende lenker sender trafikk til sider som ikke eksisterer lenger og at direkte besøkende (fra bookmarks, referrals etc.) kommer til en 404-side. Etter en ny crawling av nettstedet, vil søkemotorene være oppdatert på dine nye URL-er. Man beholder verdien fra innkommende lenker, med denne metoden.

Vær oppmerksom på at det er en viss risiko med alle endringer, men at dette er den tryggeste og mest optimale måten å endre på sidene sine eller domenet, og samtidig beholde trafikk og rangering fra tidligere.

302 / 307 Redirect – En midlertidig flytting av innhold

En 302 (307 er mer eller mindre samme type) redirect skal benyttes når det er en midlertidig flytting, og når man ønsker at brukeren skal fortsette å bruke original URL. Denne brukes (dessverre litt for) ofte. Googlebot vil også fortsette å lete etter nytt innhold på den originale URL.

En redirect av denne typen har en svakhet. I motsetning til en 301 redirect får man ikke med seg verdien av domenet med på flyttelasset. Dvs. PageRanken til det opprinnelige domenet vil ikke føres videre til det nye domenet.

Det diskuteres i det vide og det brede om dette fortsatt stemmer, men gjør man en 301 er man i alle fall på den sikre siden. I prinsippet fungerer en 302 på mange måter som en 301, men Googlebot vil for eksempel fortsette å crawle gammelt domene for innhold med en slik løsning. Med en 301 redirect vil Google forstå at du har flyttet permanent, og slutte å crawle etter innhold på tidligere adresse.

303 Redirect - Når du vil unngå F5-fellen

Et eksempel der en 303 redirect kan være god, er ved utfylling av skjemaer on-line. Hvis et nettsted har et skjema som fylles ut, og man ender opp på en takk-for-utfyllingen side eller lignende, vil det ofte være en 302 redirect som ligger her. Problemet med dette, er at dersom siden blir refreshet (ved for eksempel at brukeren trykker på F5), vil man få innsendt enda et skjema. Dette unngås, om man benytter en 303 redirect.

305 Redirect - Ved bruk av Proxy server

En Proxy server er (i ekstremt kortversjon) et slags filter eller mellomledd mellom deg og den siden du vil besøke. Eksempelvis kan man for å få logge seg på intranettet til arbeidsplassen hjemmefra, benytte en proxy server. Dersom man har tillatelse til å nå nettstedet, benyttes en 305 redirect. Dersom man IKKE har tillatelse, vil man få opp en feilmelding, og evt. informasjon om hva som mangler for å nå frem.