For en tid tilbake skrev jeg om Google AdWords og varemerkebeskyttelse. Det gjorde også Magne i sitt innlegg om Yahoos forhold til dette.
Det finnes mange gråsoner rundt temaet. Likevel vil mange si at dette tilfellet er brudd på markedsføringsloven §1. Argumentet for dette kan være at det strider mot god forretningsskikk å stå utenfor butikken til en konkurrent for å be de tilreisende om å gå til sin butikk. Med denne argumentasjonen er det derfor lovbrudd, uavhengig av om det er merkevarebeskyttet eller ikke.
En anonymisert aktør viser et eksempel på dette her:
Hvorfor skjer det til stadighet at annonsører kjøper andres varemerke?
Det er fire hovedårsaker til at vi til stadighet ser at dette skjer i Googles søkeresultat:
- Pris CPC: Merkevarenavn er rimelige grunnet lav konkurranse. Man er rett og slett ute etter en gratis lunsj.
- Broadmatch: Det hender at Google innhenter annonser på søk etter merkenavn grunnet broadmatch. Argumentet er absolutt legitimt i mange tilfeller, men i de tilfellene kan en be annonsøren legger inn merkevarenavnet som negativt søkeord.
- Berike søkeresultatet: Mange vil argumentere med at dette gir brukeren bedre oversikt og valgalternativer.
- Leverandør av produktet: En forhandler av et merkenavn bør i mange tilfeller annonser med dette.
Som forbruker kan det muligens være interessant å få vite hvilke valg en står overfor – selv de gangene man søker etter et spesifikt brand. Metronet har tatt et klart standpunkt rundt dette, og syns at bruk av andres varemerke strider mot god forretningsskikk. Hva mener du?
Det er ingen tvil om at [ANNONSØR] bryter markedsføringsloven her. Ikke bare det, de bryter også Googles retningslinjer, som sier følgende: “Google recognizes the importance of trademarks. Our AdWords Terms and Conditions with advertisers prohibit intellectual property infringement by advertisers.”
Men for å ta annonsøren litt i forsvar her. De har brukt et byrå, som har overtalt dem til å gjøre dette. Det gjør saken enda verre at det er et byrå som står bak dette. Utrolig at norske byråer opererer på den måten.
Stiller meg 100% bak Magne. Det som kanskje overrasker meg mest i denne saken er byråets rettferdiggjøring for bruken av andres varemerke. De påstod at ved å bruke [KONKURRENT] (varemerke) som søkeord, så beriket og bedret de brukerens opplevelse fordi brukeren da fikk opp flere alternativer. Dette mente de var i tråd med Googles ønske om å gi brukerne en bedre opplevelse… Retningslinjene for bruk av merkervare i Adwords gjelder tydeligvis ikke så lenge det beriker brukerens opplevelse.
[ANNONSØR] er litt unnskyldt for byråets vrangsyn på Googles retningslinjer og norsk markedsføringslov, men det kan også nevnes at [ANNONSØR] har brukt [KONKURRENT] som søkeord også tidligere, men fjernet det den gang umiddelbart etter de ble gjort oppmerksomme på det. Det var byrået denne gangen som mente at [ANNONSØR] både etisk og på lovlig vis kunne bruke [KONKURRENT] som søkeord.
Rent personlig syns jeg, som annonsør, at bruk av andres firmanavn er feil. Det er noe jeg aldri ville gjort selv, noe vi har klare retningslinjer på i Metronet, og noe jeg tror ethvert firma med respekt for seg selv avstår fra å gjøre.
Når det er sagt, er jeg uenig i Magnes kommentar om at dette uten tvil bryter markedsføringsloven. Jeg regner med at det siktes til paragraf 1, som sier: “I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom, eller er urimelig i forhold til forbrukere eller som for øvrig strider mot god markedsføringsskikk.”
Spørsmålet er altså vedrørende forretningsskikk, ikke noen klart definerte handlinger. Altså er en slik vurdering avhengig av presendens. Såvidt meg bekjent, er det ikke falt noen dom i Norge som sier at bruk av andres firmanavn i AdWords-annonsering strider mot god forretningsskikk (men jeg kan ta feil her).
Når det gjelder Magnes tolkning av Googles retningslinjer, så er det rett og slett feil ifølge amerikansk domstol. Dette blogginnlegget forklarer saken bedre enn jeg klarer: http://techdirt.com/articles/20070419/024357.shtml
Kort fortalt, dersom annonsøren ikke utgir seg for å være et annet firma i annonsetekst, er det ikke en trademark violation.
Videre, i retningslinjene til AdWords, i setningen etter den Magne siterer, står det også følgende: “They make it clear that advertisers are responsible for the keywords they choose to generate advertisements and the text that they choose to use in those advertisements.”
For det første: Formuleringen til Magne stammer ikke fra vilkårene, men retningslinjene til AdWords. Vilkårene sier noe annet (https://adwords.google.com/select/tsandcsfinder). For det andre, så sier Google at dette er annonsøren sitt ansvar, og at eventuelle klager må tas med de.
De tilfellene hvor et ord som er varemerkebeskyttet blir misbrukt av en annen aktør ” er [Googles] vurdering begrenset til å sikre at annonsene det gjelder, ikke bruker et uttrykk som tilsvarer varemerkebetegnelsen i annonseteksten eller som et søkeord. Hvis det er tilfelle, vil vi kreve at annonsøren fjerner varemerkebetegnelsen fra annonseteksten eller søkeordlisten, og hindre annonsøren i å bruke varemerkebetegnelsen i fremtiden. Slike undersøkelser vil bare påvirke annonser som vises på eller gjennom Google.”
Altså, Google vil ikke gjøre noe i tilfeller hvor ordet ikke er registrert varemerkebeskyttet via patentkontoret i Norge. Som en digresjon, kan også nevnes at INGEN ord, varemerkebeskyttet eller ikke, blir hindret som søkeord i USA, UK og Irland. Dette sier litt om hvor Google faktisk står i saken.
Basert på dette er det en smal sak å tenke seg til hva [KONKURRENT] bør gjøre for å hindre denne aktøren i å bruke deres varemerke i sin annonsering.
Dersom [KONKURRENT] faktisk har et tekstbasert (i motsetning til logobasert) varemerke på firmanavnet sitt, er det enkelt for dem å hindre andre aktører i å bruke det ordet i Googles annonsering. Skjemaet for registrering av klager finner du her: https://services.google.com/inquiry/aw_tmcomplaint.
Jeg mener helt klart at dette er brudd på god markedsføringsskikk og viser en dårlig forretningsmoral ved å bevisst annonsere på andres merkevare. Det være seg i Google såvel som andre søketjenester som for eksempel Kvasir. At enkelte byråer fortsatt velger å gjøre dette er skremmende. Må vi ha så klare regler at god moral i seg selv blir feiet over sidelinjen? Dette er absolutt ikke med på å berike søketreffet slik jeg ser det, da det minner mer om å seile under falskt flagg. Jeg kan kun snakke for egen søketjeneste her, men hos Kvasir har vi egne indekserer som sørger for at dette kvailtetssikres og at det ikke skal forekomme i Kvasir. Pass uansett på din egen merkevare og forsterk denne, ikke sko deg på andre.
Det ironiske/komiske i dette tilfellet er at byrået som håndterer adwordskontoen til [ANNONSØR] også hadde skrevet følgende på nettsidene sine under hva de kunne tilby kundene sine;
- Vi kan bidra juridisk dersom andre aktører misbruker ditt varemerkebeskyttede nøkkelord gjennom Google Adwords. (egen pris)
…hørte jeg noen rope hykleri?
Innlegget mitt ble skrevet i full fart i dag tidlig, men jeg skal prøve å være litt mer presis.
Først av alt, det kan ikke være noen tvil om at å kjøpe en konkurrents brand i søkemotorene er dårlig forretningsskikk og dårlig markedsføringsskikk. §1 i Markedsføringsloven sier: “I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom, eller er urimelig i forhold til forbrukere eller som for øvrig strider mot god markedsføringsskikk.”. [ANNONSØR] utfører dårlig forretningsskikk og dårlig markedsføringsskikk, og bryter dermed norsk lov. For meg synes dette helt åpenbart, til tross for at ingen saker har vært oppe i norsk rettsvesen ennå. Etter min oppfatning er det heller ikke nødvendig med en presedens-sak for å bestemme om en handling er ulovlig eller ikke når det er så åpenbart som dette. En presedens er dessuten bare en “oppfordring” til å avgjøre en sak på en viss måte, ikke en vedtatt sannhet for all ettertid (slik jeg kjenner begrepet, men er ikke jurist).
Likevel, internasjonalt har vi de siste månedene fått etablert en viss presedens i slike saker. Vi har sett flere tilfeller, der enten Google er saksøkt for å ha tillatt konkurrenter å kjøpe saksøkers brand, eller konkurrent er saksøkt for å ha kjøpe saksøkers brand. Saksøker har i samtlige tilfeller vunnet disse sakene. Slik sett kan man ilallefall si at det eksisterer en internasjonal presedens på området. Og jeg skulle gjerne sett at vi hadde fått en slik sak her i Norge også, så kanskje det ble mindre utbredt å gjøre dette.
Linker til noen saker internasjonalt:
http://www.theregister.co.uk/2009/02/03/google_france/
http://www.networkworld.com/news/2008/060408-google-louis-vuitton-face-off.html
http://www.theregister.co.uk/2008/12/04/interflora_google_keywords/
Når det gjelder min tolkning av Googles retningslinjer, så står jeg fortsatt for den. Tolkningen du Kristoffer refererer til, er noe merkelig, og antakelig ikke noe som kan overføres til norsk eller europeisk lovgivning. Vi har alle sett morsomme amerikanske lover og hvilke merkelige utslag de kan få. I Norge gir et beskyttet varemerke enerett for bruk i næringsvirksomhet. Har man et beskyttet varemerke, kan dermed ikke andre kjøpe det i søkemotorene. Beskyttelse av varemerker kan skje gjennom innarbeidelse eller ved registrerting hos Patentkontoret.
Når dette er sagt, så er det ingen tvil om at Google slurver med å overholde slike regler. De har en egeninteresse i å få konkurranse på brands, det vil gi dem høyere inntjening. De kan likevel ikke opphøye seg til herrer som står over norsk lovgivning, men må forholde seg til den som alle andre. I den grad de har mildere regler enn det norsk lov sier, er det selvsagt norsk lov som gjelder. Jeg har forøvrig skrevet litt om Googles praksis på området her: http://www.uppman.net/2009/02/google-doesnt-mind-trademark-infringement/
Kudos til Kvasir for å overholde dette på en eksemplarisk måte.
@Magne, det er tydeligvis ganske langt mellom våre synspunkter i denne saken her
. Godt vi begge er enig om at slik praksis er feil, og at det er et virkemiddel vi aldri selv ville ha brukt i vår AdWords-annonsering! Jeg har selv vært offer for dette, og syntes ikke noe særlig om saken. Annonsøren det gjaldt, fjernet imidlertid søkeordet etter noe om og men.
Din tolkning av markedsføringsloven forblir nettopp det, din tolkning. Det står ikke “det er ikke lov til å burke andres varemerker som søkeord i AdWords” eller tilsvarende. Per i dag er det ingen som har blitt dømt i Norge for bruk av andres varemerker, firmanavn eller lignende i sin AdWords-annonsering. Frem til det skjer, står jeg ved min tolkning, at dette ikke bryter norsk lov. Når det gjelder Google er jeg komfortabel med min tolkning av deres retningslinjer. Jeg kan si med rimelig grei sikkerhet at en aktør som bruker en konkurrents firmanavn eller lignende som ikke har blitt registrert som et tekstbasert varemerke, ikke står i fare for å bli straffet eller kastet ut av AdWords-programmet. Dersom ordet er et registrert varemerke forandrer saken seg, og Google har gode rutiner på å hindre at slike ord kan brukes av andre enn eieren.
Linkene du nevner gjelder egentlig ikke dette temaet vi snakker om. Louis Vitton-saken går ut på at en aktør solgte falske LV vesker via AdWords, altså en klar “trademark violation”, og brudd på retningslinjene for innhold til Google AdWords. Interflora-linken snakker, så vidt jeg kan se, om en pågående rettsak, altså ikke noe rettskraftig. Den refererer også til en lignende rettsak mot Yahoo! som faktisk ble avvist av høyesterett. I siste sak er det faktisk Google som har blitt bøtelagt, ikke annonsøren, altså bryter ikke annonsøren loven, men Google, fordi de tilbyr et verktøy hvor dette er mulig, og det er Google sin skyld at fornærmede firma taper “marginalt med penger”. Dersom du mener amerikanske lover er morsomme, så mener jeg at franske domstoler er på høyde med barne-tv i intelligensnivå. Men igjen, vi har begge hvert vårt syn i saken
Igjen, dette er en lettvint situasjon for [KONKURRENT] å unngå, og det bør ikke være noen ting i veien for at [KONKURRENT] hindrer denne annonsøren i å bruke sitt firmanavn i sin annonsering. Jeg går ut ifra at de har rettigheter til sitt firmanavn, og kan da enkelt søke om beskyttelse av dette gjennom linken jeg sendte tidligere.
Ditt siste avsnitt er vi iallefall enige om:)
Det jeg ikke forstår, er at du ikke mener tilfeller som dette er dårlig markedsføringsskikk og/eller forretningsskikk?
@Magne,
Jeg syns vel kanskje til en viss grad det er det, men jeg klarer ikke overbevise meg selv om at det er det i en så stor grad at det ville gjort praksisen ulovlig i henhold til gitt paragraf. Usportslig og “dårlig stil” er vel heller ord jeg ville valgt enn dårlig forretnings- og markedsføringsskikk.
For å gå tilbake til det opprinnelige spørsmålet til Jørgen, så stiller jeg meg som forbruker ganske nøytral til slike ting. Valgmuligheter er alltids positivt, omtrent uansett hva jeg søker på. Derimot tviler jeg sterkt på at jeg hadde meldt meg opp til et kurs hos [ANNONSØR] etter å ha sett deres annonse ved søk på [KONKURRENT]. Jeg ville heller ikke kjøpt et Canon kamera etter et søk på Nikon, men hadde ikke brydd meg om jeg hadde sett annonsen deres.
Galt eller riktig? Jeg tror det er en ganske stor gråsone her.
Det er enkelt å unngå problemet. Si fra til Google om hvilke ord du har beskyttet: https://services.google.com/inquiry/aw_tmcomplaint (som Sæbø sier) . Da er saken løst.
Er du en utfordrer, så er det rom for å gjøre kontroversielle ting(og akseptere konsekvensene)
Er du en dominerende aktør, så må du være litt mer forsiktig.
Et alternativ som jeg syntes er mye mer spennende er å skape en markedsplass av merkenavn slik jeg beskriver i denne artikkelen:
http://googlejet.blogspot.com/2007/01/click-revenues-generated-by-bidding-on.html
Ideelt sett ville jeg hatt en sjekkboks i Adwords hvor jeg kunne tillate bedrifter å kjøpe mitt merkenavn. Bedriftene ville fortsette å betale per klikk. Forskjellen fra dagens prosess er at Google må betale merkevareeier hvis merkevareeier tillater andre bedrifter å annonsere på merkenavnet.
Google ville i utgangspunktet tape en del penger, men merkevareeier ville da kanksje brukt merkevarenavninntektene fra Google Adwords til å kjøpe andre ord og dermed utvide adwords-satsningen.
Jeg tror ikke Google kommer til å gjøre dette, men det hadde vært spennende:)
Jeg spurte Seth Godin om denne problematikken. Hans svar:
“I don’t think Apple has a right to restrict bidding on their name”
Seth Godin er ekspert på markedsføring, ikke norsk juss.
Det er dessuten ikke så enkelt som at du bare kan be Google å blokkere andre fra å by på ditt varemerke, dersom det er beskyttet. De gjør en egen vurdering av det, og dette kan slå negativt ut for varemerkeeieren. Hvis de f.eks. mener at det har en noenlunde generisk betydning, kan de avslå trademark complainten slik som det passer dem, til tross for at det er registrert hos Patentkontoret i Norge og dermed skal være beskyttet for misbruk. Det er med andre ord ikke en direkte sammenheng mellom registrert varemerke hos Patentkontoret og velvilje fra Google.
Synes dessuten det er en lettvint holdning å si at du kan gjøre ulovlige/kontroversielle ting dersom du er en utfordrer. Dette bør alle holde seg for gode til å drive på med.
Takk for alle innspill. Det har vært en nyttig debatt.
Digresjon:
Jeg syns det er dårlig forretningsskikk å henge ut et selskap i søkeresultatet i Google. Spesielt hvis sakens kjerne er nokså uskyldig. Resultatet av dette innlegget er en høy plassering på søk etter “[ANNONSØR]“, med en overskrift som kan oppfattes som negativ.
Jeg har aldri hatt et ønske om å skape ubehageligheter for [ANNONSØR], ei heller påføre dem økonomiske tap. Jeg ønsket kun å løfte en debatt, og føler at jeg innholdsmessig har mitt på det rene.
I kjølevannet av denne debatten har [ANNONSØR] sluttet å annonsere med ordet [KONKURRENT], og dermed tatt våre meninger til etteretning. Det syns jeg var en riktig og god beslutning.
For nettopp å forhindre at [ANNONSØR] skal lide av vår temadebatt, har jeg konkludert med å sperre denne siden for Google. Innholdet beholder jeg, da jeg mener at det er en viktig diskusjon.
@Jørgen
Høres fornuftig ut!
@Kristoffer Sæbøe
ref:
“Derimot tviler jeg sterkt på at jeg hadde meldt meg opp til et kurs hos [ANNONSØR] etter å ha sett deres annonse ved søk på [KONKURRENT]. Jeg ville heller ikke kjøpt et Canon kamera etter et søk på Nikon, men hadde ikke brydd meg om jeg hadde sett annonsen deres.”
Jeg vil jo si at det er høyst relevant, hadde jeg vært ute etter kurs og hadde hørt om [KONKURRENT], søkt på det i google, så ville jeg sett over tilbydere av [DERES TJENESTER]. samme når det gjelder kamera, mobiler, eller annet med fler tilbydere på markedet.
Vegar
http://twitter.com/vegarsinding
Ref min forrige digresjon:
Av hensyn til rammede annonsør har jeg etter nøye vurderinger kommet frem til at jeg ønsker å anononymisere annonsøren i dette innlegget. Noen av dere som har kommentert har blitt rådført, og akseptert dette. Derfor vil rammede annonsør bli endret til “annonsør”, mens den fornærmede parten blir kalt “konkurrent”.
Hvis andre mener at dette er uakseptabelt, ønsker jeg å la ytringsfriheten komme dere til gode, og det er bare å ta kontakt hvis dere ønsker å benytte dere av nettopp denne friheten.
Dette skal og vil være en åpen blogg.
@Vegar;
I bransjer der en aktør er såpass dominerende at deres varemerke nærmest har blitt synonymt med tjenesten/produktet (eks. Google, Xerox, FedEx) er jeg enig i poenget ditt. Dersom man søker på xerox i den tro om at samlebegrepet på kontormaskiner er nettopp dette, er forbruker i aller høyeste grad tjent med å få informasjon om alternative tilbydere.
Men i de eksemplene jeg nevnte, så ville ihvertfall jeg personlig som forbruker allerede bestemt meg hvilket merke/hvilken produsent jeg ønsket, og ville nok i liten grad blitt påvirket av andre konkurrenter som annonserte på andres varemerker.
Når det er sagt, så ser jeg absolutt poenget ditt, og innser at søkevaner er rimelig individuelt. Så jeg påstår ikke at mine personlige handlinger nødvendigvis gjelder for andre.