Det er lett å endre historien på nett. Jeg ser det til stadighet, og jeg spør meg, er det greit?

Jeg har tatt for meg et eksempel på en lederartikkel Trygve Hegnar skrev i Kapital i mars 2007. Jeg vet om bloggere og journalister/redaktører som ville vært fristet til å redigere fortellingen i et slikt tilfelle. Det kan ikke stakkars Hegnar i sitt trykte medium. Er det greit å omskrive historien?

Artikkelen er gjengitt i tydeligere form under bildet.

Flat skatt

I flere tiår har vi her i Kapital vært fascinert av og argumentert for et skattesystem med flat skatt for personlige skatteytere. Et enkelt og forståelig system, med en enestående skattesats kombinert med et bunnfradrag.

Men selv om enkelte politikere gjennom tidene har vist interesse, er det aldri blitt noe av.

Fagfolkene i Finansdepartementet har effektivt torpedert forslaget.

Interessant er det derfor å se at Island, som normalt ikke oppfattes som et skatteparadis, eller et land norske politikere kan snakke foraktelig om, langt på vei er blitt et skatteparadis og et land som nærmer seg flat skatt på personinntekter.

Skattesatsen til staten er flat med 22,75 prosent, og på toppen av dette kommer en kommuneskatt, slik at samlet skatt på personinntekter blir 36 prosent (langt lavere enn den norske satsen på 48 prosent).

For 10 år siden var samlet marginalskatt nesten 50 prosent.

Men den virkelige revolusjonen i det islandske skattesystemet er at selskapsskatten bare er på 18 prosent (mot 28 prosent i Norge), og dermed er senket fra 50 prosent i 80-årene til 33 prosent i 90-årene og altså bare 18 prosent nå.

Og det er mer: På kapitalgevinster er det en flat skatt på 10 prosent, og formuskatten er fjernet!

De fleste norske politikere, og ex-politikeren Kåre Willoch, snakker svært nedlatende om skatteparadiser, men vi får håpe de gjør et unntak for Island.

Island har, når det gjelder den flate skatten på personinntekter, fulgt etter en rekke land i det gamle Sovjetsamveldet som har innført flere og lave skattesatser. Det gjelder Russland med 13 prosent, Estland med 22 prosent, Latvia med 16 prosent.

Vi kan også nevne Hongkong med en flat skattesats på 16 prosent og Mongolia med 10 prosent.

Listen er lang, men den er neppe nådd frem til finansminister Kristin Halvorsen.

Alle landene har også – selvfølgelig – en lavere selskapsskatt enn Norge.

Hva har skjedd med Island etter skattereformene?

På alle mulige rangeringer klatrer Island oppover. Veksten er høy, arbeidsledigheten er lav, dynamikken er stor og det gjøres store private oppkjøp i utlandet (meglerhus og bank i Norge).

Velstanden øker mens skattesatsene senkes.

Det er ikke alltid lett å si hva som er årsak og virkning, men grafen på denne siden sier noe. Fra midten av 80-årene er selskapsskatten på Island senket fra 50 prosent til 18 prosent, mens selskapsskattene i prosent av BNP har økt fra å være under én prosent til halvannen prosent.

Lavere skattesats kan altså gi høyere inntekter.

De tror ikke på det på Stortinget eller i Finansdepartementet, men det gjør vi.

Norke politikere reiser mye. De burde kanskje ta en tur til Island også.

• Lavere skattesats kan altså gi høyere inntekter.

Dette innlegget var postet den tirsdag, 13/01/2009 klokken 22:10 og er arkivert under Blogging, Etikk, Sosiale medier. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom RSS 2.0 feeden. Du kan legge igjen en kommentar, eller trackback fra din egen side.