Jeg har ofte lurt på årsaken til at vi nordmenn er bosatt i Norge. Vi bor på stein. Kald stein. Det er vanskelig å dyrke mat på stein og fjell. Hvordan kunne de første som ankom vite at traktoren var på gang? Luktet de olje? Neppe.
Enten var de på flukt fra noe grusomt, eller så var de håpløst romantiske. Jeg stemmer for det siste. De må ha kommet på en fin soldag, en av de tretten varme, soldagene vi har. Håpløst naive, men jeg er fryktelig glad for at mine forfedre valgte å bli likevel. Nå.
Men naiviteten lever videre. Denne gangen gjennom revidert markedsføringslov av juli 2007. Denne krever nemlig at alle finansinstitusjoner oppgir alle betingelser rundt sine produkter, i sin markedsføring. Er dette mulig? Ja. I Søkemotorene? Nei, fordi det er begrensninger på antall tegn som kan brukes i Google. I Yahoo! Search Marketing er det dog noe enklere.
Kast penger etter folk
Noen i næringen har forsøkt å nevne dette for Forbrukerombudet. Deres tilsvar er kun; da er ikke søkemotorene riktig kanal for dere.
Hvilke signaler sender Forbrukerombudet her? Jo, følgende; De som aktivt søker etter lån, med en fornuftig holdning, og som ønsker å sjekke flere tilbydere og betingelser, vil ikke finne riktig lånetilbyder.
De aktørene derimot som fortsetter å kaste forbrukslån og kredittkort etter folk i postkassene, vil kun trenge å skrive en ekstra side i brosjyren sin for å være på riktig side av loven.
Hvilken innvirkning har dette på annonsøren og søkemotoren?
Jeg skal være meget ydmyk, å innrømme at jeg ikke har erfart konsekvensene av det nye regelverket ennå, men når jeg ser på annonsetekstene til citibank.no her, så syns jeg ikke det er veldig tiltalende. Jeg vil gi dem skryt for måten de har gjort det på, og jeg som kjenner lovverket gir citibank.no mye kred for at de har klart dette. Lurer på hvordan resultatene er?
Legg merke til Meta-description i de organiske resultatene. Er dette brudd på regelverket?
Jeg foreslår at Forbrukerombudet går i seg selv, og sier at reglene gjelder for landingssidene og ikke kanalen. Hvis ikke, burde Google stanse all annonsering i denne bransjen, fordi dette kan bli stygt i SERP-ene.
Er det noen som har gode erfaringer med dette, skal jeg skjerpe tonen min. Fint hvis noen vil dele erfaringer her?
Finn kjørerute i
Dette er vel et slik tilfelle hvor det er lettere å se den andre veien..
Du er inne på noe Kenneth. Men de fleste har et ønske om å følge loven.
Dessuten har Forbrukerombudet allerede vært på de aktørene som har valgt den strategien.
http://www.forbrukerombudet.no/index.gan?id=11038355&subid=0
Brosjyren jeg får i postkassen tilfredstiller kravene til markedsføring av lån og kreditt, men ikke adwords. Hvorfor?
DM’n har en forside uten alle betingelsene på lånet. Den er godt utført, og jeg får lyst til å låne penger til en ny Audi TT. Jeg blar om og får presentert løpetid, nominell rente, effektiv rente, gjennomsnittlig rente og samtlige gebyrer.
Adwordsannonsen har en “forside” med budskap på lik linje med brosjyren jeg fikk i postkassen. Når jeg klikker meg inn får jeg opp en side med alle spesifikasjonene som i DM’n min. Dette er jo minst like ryddig som en brosjyre som detter ned i postkassen min. Eller?
Dette skulle Bjørn Erik Thon ha lest, Christopher
Jeg ser ikke den store forskjellen på en Google ad og forsiden på en DM, i denne sammenhengen. Som sagt, døm heller landingssiden.
Skal vel litt engasjering til for å få endret enn lov i Norge. Du tar forresten opp et veldig interresant spørsmål, hvordan blir det da med det organiske søket? Jeg er overrasket over at dem vet forskjellen på betalt og organiske søkeresultater.
Det er nok en kjentsak for Forbrukerombudet at Adwords skiller seg fra organisk. Men bør det være ulike regler for hva som blir annonsert i organisk kontra i ads?
Hva med “programmet er sponset av…” eller andre typiske ting som er rent på merkevare?
De nye reglene virker lite gjennomtenkt. Foreslår et organ som setter opp et utvalg som lager en rapport.
Jeg vet ikke om det er lovverket som er lite gjennomtenkt, eller om det handler om at Forbrukerombudets tolkning av regelverket har vært gjenstand for noget dårlige vurderinger.
Slik jeg tolker “Utvidelsen av oplysningsplikten for Markedsføring av lån og kreditt” , så er den ment for å hindre at folk i kjøpsprosessen skal bli blendet av “fiktive” renter og glemme skjulte gebyrer, samt betingelser skrevet med liten skrift.
I bunn og grunn er dette et sunt initiativ i tider der lærerstudenter kjøper dyre leiligheter med lave innskudd og høy fellesgjeld, i sentrale strøk.
Men det Forbrukerombudet faktisk gjør om de knebler næringens muligheter i søkemotorene, er å jobbe mot lovens opprinnelige hensikt.
Forbrukerombudet skriver følgende på sine sider:
” Svakere grupper er tradisjonelt særlig utsatt når det gjelder markedsføring av usikret kreditt, det er derfor særlig viktig at det i markedsføringen gis korrekte og tydelig opplysninger og at markedsføringen ikke er aggressiv.”
Etter min mening gjør de det stikk motsatte. Søkemotorannonsering er verdens minst agressive markedsførings-metode, faktisk mindre agressiv enn Seth Godin’s ”Permission marketing”.
Jeg er ingen jurist, men jo mer jeg leser om lovverket, jo mer overbevist blir jeg om at dette beror på en misforståelse.
Det skal nevnes at jeg vet lite om deres kommunikasjon direkte til kundene, men de gjør tydelig en innsats for å stramme inn på sin tolkning av en lov som etter min mening burde vært tolket helt annerledes. Det kan leses mer om dette i en av deres artikler;“Varsler forbudsvedtak mot lånetilbydere”.
Er det noen som kjenner jussen bedre enn oss lekfolk?
Her er linken til forarbeidene for loven: (245 sider så fingrene unna ctrl+p)
http://www.regjeringen.no/pages/2072658/PDFS/OTP200720080055000DDDPDFS.pdf
Dersom søkemotorene ikke er nevnt, styrker det antagelsen om at problemstillingen ikke er vurdert.
[...] bra innlegg her som diskutere saken. Sp
Hei
Først må jeg bare si at vi syns det er bra at tolkningen av opplysningspliktreglene for lån og kreditt diskuteres her på siden.
De nye reglene følger av en endring som ble gjort i forskrift om låneavtaler og kredittkjøpsloven i fjor. Hensynene er å få frem bedre opplysninger om kostnadene knyttet til lån og kreditt allerede på markedsføringstidspunktet. Vi ser det slik at den aller viktigste opplysningen man trenger som låne/kredittsøker er den totale prisen, dvs den effektiv rente.
Det som kreves er effektiv rente, og det lånebeløp og låneprofil denne bygger på. I tillegg må det opplyses om et eventuelt etableringsgebyr og eventuell adgang til renteregulering.
Dere har rett i at det ikke er tenkt spesielt på markedsføring knyttet til søkemotorer. Det er mulig at vi ikke har fått med oss hele bildet, men vi kan imidlertid ikke se at det skal være så vanskelig å oppfylle disse kravene i forhold til søkemotorene.
Dette kan se slik ut:
25% eff, kr. 50 000 over 5 år, et. geb. 750, flytende rente
I eksemplene over ligger Citibank ganske nær dette.
Slik jeg ser må det være en fordel at det kommer mer opp etter et søk enn bare en rekke firmanavn og noen diffuse markedsføriningsutsagn. Lån- og kredittprodukter har en slik karakter at det er mulig å beskrive kjernen av produktet med noen ganske få tegn. Det at de sentrale opplysningene kommer frem allerede i første søk må jo være en fordel for alle, bortsett fra for dem med de dårligste tilbudene.